Julehilsning fra Tasmania

Heihei alle sammen.
Da har vi vært i Tasmania i over to uker (17 dager) og det er vel på tide å oppdatere dere om hvordan det går med oss nomader.
Først vil jeg bare starte innlegget med å svare på de veldig få spm jeg fikk fra forrige innlegg (tusen takk til dere som gadd å engasjere dere, setter stor pris på det <3)

Spm: Hvordan er aborginene? Har dere fått snakket med noen av de?

Svar: Nei vi har ikke møtt noen aborginere, bortsett fra den mannen på rodeo. Men det vi har fått høre er at de er underutdannede alkoholikere som ikke har noe mellom ørene de heller. Men det er noe jeg IKKe tror på. Det er nok mange som er slik, både nordmenn, amerikanere, samer, indianere, australianere, osv. Han som vant X-faktor i år er en aborginer, så tror nok de ikke dumme. Men det skal nok bli spennede å få møte noen som bor ute i bushen enda. Kanskje man kunne prøvd å bo med de noen dager, bare for å se hvordan det er, det hadde vært spennende.

Spm: Hvordan er det med tanke på jylepynting og slikt? Masse lys i husene og gatene? Skal dere feire julen som på film, opp 1. juledag å åpne julegavene?

Svar: Når det gjelder julepynting er det egentlig ganske likt som i Norge. Noen har bare småting i hage/vindu, mens andre igjen har pyntet HELE hagen og huset. Har ikke sett noen enda som er virkelig ekstreme med taktblinkende lys, og godt er vel det. Når det gjelder julen her i Australia ser det ut som det er vanlig å åpne julegavene på 1. juledag, og deretter har de en ganske stor lunch, altså en julelunch med familie og/eller venner, i motsetning til middag som i Amerika. Noen av disse lunchene varer lenge, og ender opp med at en mindre gruppe også har middag sammen. Vi kommer nok ikke til å feire på noen spesiell måte i år. Vi skal feire julen med Christer sin onkel og tante. Det ble slik at vi laget noe godt til lunch i dag (24 des), prøvde å gjøre det litt norsk, med røkt laks, eggerøre, kaviar og makrell i tomat, men den 25 får vi enda et familiemedlem av Christer på besøk, Cecilie (som bor i Danmark) og dermed blir vi å lage noe norsklignende julemat 1 juledag om kvelden, og så vet jeg ikke med pakkene, de blir vel å åpnes om kvelden etter midadgen.

Det var spm jeg fikk, håper på flere neste gang, da det er litt kjedelig med kun 2(4).

Ja nå har jeg ikke skrevet noe om Tasmania oppholdet vårt, og det er nok en gang kun fordi vi ikke har hadt mye dekning og at jeg fortsatt holder på med cross stitching om kveldene, så da har jeg ikke giddet å skrive, hehe. Kunne alltids skrevet innlegg til dere, og så postet det når vi fikk dekning, men tiden går altså, plutselig er den julaften og jeg følte jeg bare måtte skrive et innlegg til dere. Uansett, her kommer det litt mindre detaljert hva vi har gjort de siste 2 ukene, og så legger jeg med en mappe med bilder fra turen så slipper jeg og laste opp så alt for mange bilder i innlegget.

Vi ankom Tasmania tidlig på morgenen i Devonport, og fikk dermed tid til mye på veien ned til Hobart. Vi var innom en sjokoladefabrikk, ostefabrikk, øl og cider bryggeri og møtte en merkelig fyr i en bortgjemt plass som gikk rundt med en alpaca. Stoppet også litt flere plasser på veien ned. Første kvelden campet vi i bilen langs en gate ved siden av et bilverksted i Sorell (30 min øst for Hobart). Vi skulle fikse den siste delen de forrige verkstedet ikke kunne gjøre. Dag to ble tilbrangt i Sorell, før vi overnattet nok en gang på en parkeringsplass like utenfor Hobart. Grunnen til at vi ikke dro direkte til Christer sin onkel var fordi de ikke var hjemme før den 9 desember.

Vi var i Hobart fram til Tirsdagen, og vi fikk opplevd en hel del i Hobart også, vi var på Salamanca markedet (over 300 boder), fjellet Mount Wellington, bryggeriet Cascade, så på ruiner fra et gammelt fengselfabrikk for kvinner og vi tok også båten langs elven.

På tirsdagen (13 desember) startet vi reisen med å oppleve Tasmania, da kjørte vi sørover, og planen var å kjøre så langt sør som mulig, for det blir jo det sørligste punktet i Australia, men de sist 20 km var det grusvei vi ikke kunne kjøre på, og for å komme helt sør, måtte vi gått 15 km, så vi ga opp den planen, og kom så langt sør som til en plass som heter Ida Bay. På veien ned dit stoppet vi på en plass hvor de lager båter, der var det en cafe hvr vi fikk smake på cider. På veien opp til Hobart igjen dro vi innom en plass hvor de hadde en tursti langt oppe i tretoppene. Jeg som har hoppet i fallskjerm og ikke var redd, syntes faktisk det var litt skummelt. 50 meter langt oppe på enden, uten støtte. Huff og huff. Vi dro tilbake og overnattet i Hobart den dagen.

På onsdagen (14 des) startet reisen vår rundt Tasmania, vi slo mynt og den bestemte at vi skulle reise mot klokken og vi startet dermed reisen mot øst og Port Arthur. Der var det noen ruiner fra første bosetning/bebyggelse i Tasmania man kunne se på, men til prisen på 230,- pr person, var noe vi ikke ville betale for desverre. Skulle gjerne sett og opplevd det, men vi må være sparsom med pengene, da de blir mest brukt til natur og dyreliv pluss ølsmaking, hehe. Vi dro dermed til en "dyrepark" som de har valgt å kalle for UnZoo. Det var en gang i tiden en zoo, men de har sluttet å holde dyr i fangenskap og dermed tatt ned gjerdene, slik at dyrene kan komme å gå som de vil. Dermed var det også kun dyr som lever i naturen i Tasmania der. De har noen dyr i "fangenskap" fordi de driver med rehabilitering av den Tasmanske Djevelen, som er en utryddningstruet art. Jeg har falt helt pladask for den lille skapningen og kunne gjerne tenkt meg å jobbe med rehabilitering av den i fremtiden. Det er forresten mange parker her i Tassie som driver med oppdrett og gjenutsetning av den Tasmanske Djevelen noe som jeg setter stor pris på.

Deretter bevegde vi oss nordover å så vakker natur og kyst. Vi dro til en nasjonalpark og gikk en lengre tur til en strand som heter Wineglass Bay, det skal være en av Tasmanias (ikke helt sikker på om det er en av Australias) flotteste strender. De fleste topp 10 strendene er på en eller annen øy man må bruke båt for å komme seg til, så da gjør det ingen ting å gå 2 timer for å komme seg dit. Desverre blåste det for mye til at jeg hælte å bade i vannet, men det var noen andre sjeler som turte det. Det blåste forresten veldig mye under turen, så vi var ikke akkurat så veldig heldige med været.

Vi fortsatte lengere nord til vi kom til St Helens, da startet vi turen vestover igjen. Det ble ikke en tur hvor vi opplevde så veldig mye, men vi fikk sett en god del. Vi dro mot Launceston hvor vi prøvde ut en stolheis over en gorge(kløft). Denne stolheisen har mest sannsyneligvis den lengste single lengden mellom to stolper (308 meter). Til sammen var den 457 meter. Det tok lengre tid enn det så ut til, og var ganske avslappende.

Så gikk turen mere mot vest, til en plass nær Burnie, kalt Sulphur Creek. Vi ble anbefalt å dra dit for der kunne vi se pingviner komme opp av vannet på kveldstid rett ved campingen, så dermed gjorde vi det. Endte nok opp med å plage noen av de stakkars søte små, men vi plaget de ikke alt for mye da!! Desverre hadde det blitt for mørkt til å ta mange bilder uten blits, men jeg fikk et par med blits, før i bestemte oss for å ikke gjøre det mere stakkars små. Det var fantastisk å se de komme opp av vannet å deretter bruke en hel evighet på å komme til reiret sitt. Noen plasser var det unger, andre var det en make som lå å ruget på egget. Det ble virkelig leven for å si det son.

Nå var egentlig planen å dra helt vest, men det har vært flod og skogbrann, så vi fikk anbefalt av noen andre reisende at det ikke var så veldig mye å se og at veiene ikke var helt gode, dermed valgte vi å ikke kjøre helt vest, siden bilen vår ikke tåler det, skulle gjerne dratt til vest, men man kan ikke få med seg alt :) Veien gikk dermed sørvest og til Strahan. Desverre var været disse dagene ikke helt på topp, og det både regnet, blåste og var kaldt så det ble ikke noen fin tur/avlsutning. I Strahan var det meste kjempe dyrt og siden det startet å regne dro vi bare derifra tidlig. og startet reisen mot Hobart igjen.

Vi opplevde ikke så alt for mye på turen tilbake heller, men vi var innom en plass som bare blir kalt for "The wall in the wilderness". Det er en mann som har skrapet ut skulpturer fra tre. Nå husker jeg ikke hvor mange plater med tre han har, men han har brukt over 10 år på denne serien med skulpturer og om 3 måneder er han endelig ferdig da er den 100 meter lang. Virkelig vanskelig å forklare hvordan det er, da det er noe jeg aldri har sett, men disse skulpturene forteller da en historie om det tøffe livet man levde der ute før i tiden, hvor det starter med aborginere og så videre.

Etter det dro vi bare videre mot Hobart og på torsdagen (22 des) var vi tilbake. Vi klarte å reise rundt Tasmania uten å betale for en eneste overnatting, da vi fant oss gratiscamping. Er fortsatt mere å se i Tasmania, men det får bli til neste gang.
 

Etter det har vi bare slappet av og gjort oss klare til jul.
I dag spiste vi julelunch med pålegg så norsk som mulig. Det var godt og med litt julemusikk fikk jeg litt julestemning i 5 minutter. Det er vel den enste jeg har hadt hittil. Kanskje det blir litt mer stemning i morgen når vi skal spise og kose oss. Bortsett fra at solen går ned i 8 tiden og det kommer til å være lyst både når vi spiser og pakker opp gaver.

Ellers var vi en tur på stranden i dag. Bare for å gni det inn til dere der hjemme i kalde Norge (jada, jeg savner faktisk snøen jeg også. Er ikke jul uten snø)

Så med det vil jeg bare ønske dere en riktig god jul. Spis til dere ruller fra bordet, drikk med måte (med mindre dere bare er voksne som feirer sammen, da må dere bare kose dere kjempe mye) og huske å takke alle sammen for at de husket dere i jul i år også (det blir ikke mye takking til meg i år desverre, kommer sterkere tilbake om 1 eller 2 år )

Uansett, GOD JUL!

 

Trykk på linken under for å se flere bilder;

https://goo.gl/photos/mHBonPUEceimhEvZA

Et nytt kapittel!

Heihei alle lesere, håper dere fortsatt følger reisen min, og at dere ikke har blitt lei av sjeldne oppdateringer. Nå føler jeg at hvert innlegg starter med at jeg klager på at det er lenge siden siste oppdatering pga det ene og det andre. Jeg hadde vel planer om at jeg skulle skrive innlegg 1-2 ganger i uken om ikke mere, men begynner nå å kjønne at slik går det ikke alltid. Noen ganger fordi jeg ikke har dekning, andre ganger fordi jeg ikke har tid, eller fordi det rett å slett ikke er mye å blogge om. Når det første er grunnen, er det som regel masse å blogge om, og derfor blir det lange, kanskje kjedelige innlegg. Nå er det en stund siden jeg har blogget og dermed blir vel dette en av de lange, men skal prøve å gjøre det kortest mulig.

Fredag den 25 november ble vi ferdige med innhøstningen, og dermed ble vi ferdige med å jobbe hos familien Thorn. På fredagen hadde vi en liten avslutning med grilling og øl. Planen var først og fremst å dra videre på lørdagen, men det var ei av naboene som hadde 21 års dag, og vi ble dermed med for å hilse litt på de andre personene vi har blitt kjent med for å si adjø. Dermed startet vi reisen sørover på søndagen den 27 november.

Nå i ettertid når vi er ferdige med alt arbeidet, vil jeg si at jeg ikke angrer på at vi sa ja til jobben, men kommer aldri til å jobbe som nanny/hushjelp igjen. Det er virkelig ikke jobben for meg. Jeg har vært veldig mye for meg selv, spesielt under innhøstningen, da ungene stort sett ble med ut for å se/hjelpe til med innhøstningen. Det har vært 7 lange og til tider ekstremt kjedelige uker, men det var verd opplevelsen. Jeg tror kanskje Christer har hadt det litt mer "morsomt" men han har sotte en del å lastebilen og ventet og ventet han og, så tror nok det har vært noen kjedelige stunder for han også. Familien Thorn var en fantastisk familie. Selv om de kanskje har noen innstillinger mot dyr som jeg ikke liker og var dermed litt vanskelig for meg til tider. Fikk oppleve at de skøt to kråker, bare fordi de bråket, og at de skøt 2 slanger. Når det gjelder slangene, forstår jeg det litt, siden begge to var i hagen, og de var eastern brown snake (andre mest giftige landeslange i verden). Man vil kanskje ikke ha en så giftig slange i hagen, hvor både dyr og barn leker, MEN det er ulovelig å skyte dem, så vet ikke helt hva annet de kunne gjort. Det som var litt spennende var at den 2 slangen, spiste den første slangen (dagen etter den var drept). Det er ikke ofte man får se slanger spise slange, så det var jo gøy (helt til han skøyt den). Uansett så var oppholdet helt greit, skulle gjerne ønske det ikke tok så lang tid, da vi opprinnelig skulle kun være der i 3-4 uker max. Men alt går ikke helt etter planene, og heldigvis kan vi endre dem så mye vi vil.

Litt av hvert. Her kan dere også se at jeg blir kjørt på av deres 8 år gamle sønn :P

Her ser du slangen som spiser den andre slangen. Har redigert bildet litt så dere slipper å se blod og gørr :P

Noe jeg har glemt å fortelle om, siden det var mye annet å skrive om når jeg først hadde dekning, er at en helg dro vi til en by i nærheten for å dra på rodeo. Vi har jo alle sammen sett en film eller serie med folk som deltar eller er på rodeo, så det var veldig spennende å faktisk få muligheten til å oppleve det live. Nå var ikke vi så veldig heldige med været, siden fredagen da vi kom, ble det skikkelig regnvær, og ved et tidspunkt begynte det å hagle, og jeg har seriøst aldri sett så stort hagl i mitt liv. Det var like stort som erter. Nå vet jeg at noen plasser får man hagl på størrelse med golfballer, men jeg synes erter er store de også. Hørtes ut som taket i campervanen vår skulle knuses når som helst. På lørdagen, da vi dro på rodeo, var det kjølig på morgenen da vi dro dit, men så kom solen fram og vi ble både varme og solbrente. Dermed gikk vi tilbake til campingen og kledde av oss litt klær, å 2 timer etterpå begynte det selvfølgelig å regne og det ble super kalt. Men alt i alt var det spennende å oppleve en rodeo, men det var ikke alt jeg syntes var like gøy å se på. Jeg fikk litt vondt i meg av enkelte ting de gjorde. Slik som den ene utøvelsen var at de skulle fange en kalv med lasso, velte den over på siden (mange som løftet den opp og slang den ned i bakken!) for så å surre fast alle beina dens. Ellers så må jeg si som den ene eldre aborgineren sa til meg og Christer, Cowboyer har ikke så veldig mye mellom ørene. Hehe. Men seriøst, de kan umulig ha det, når de frivillig setter seg på en okse, som de vet kan skade dem veldig mye. En av dagene før vi var der, var det en av deltagerne som skadet seg skikkelig, tror han faktisk ble delvis lam fra hoften og ned. Donald visste om denne mannen, og han sa at det ser ut som han mest sannsynelig vil bli bra igjen, men med mye, mye trening. Nå skal jeg ikke si at det gjelder alle cowboyer, men at alle som driver med rissikosport kan ikke ha så mye mellom ørene.

Uansett, søndagen den 27 november dro vi videre igjen, målet var Sydney for et par dager, men rundt klokken 5 og halveis til Sydney, brøt bilen vår ned og vi ble stående i veikanten. Først trodde vi det bare var for varm motor, men etter den hadde blitt kjølt ned fikk vi fortsatt ikke start på bilen. Vi sjekket alt vi kan sjekke og fortsatt ikke mulig å starte bilen. Det var heller ingen som stoppet for å hjelpe oss, og etter 2 timer var det endelig en som stoppet. Det var ikke mye han kunne gjøre, men han ga oss et nummer til en mekaniker vi kunne ringe dagen etter. Vi ringte mekanikeren, men han hadde ikke mulighet til å taue oss, det var heller ikke noen andre som hadde mulighet til det, men plutselig rigte mannen fra dagen før og sa at han kunne taue oss til mekanikeren. Vi var ca 25 km unna nærmeste by; Gunnadah. Da han kom, var konen hans også med. Hun hadde kjøpt oss vann og frokost. Ikke nok med det, hun tilbød oss å bli med henne hjem så vi kunne få oss en dusj. Det viste seg at det var registerreima som hadde blitt ødelagt og at vi måtte vente til dagen etter. Heidi (som denne damen heter) tilbød oss at vi kunne overnatte der. Kjempe hyggelig familie, og vi kunne virkelig ikke vært mer heldig. Dagen etter brukte vi bare i byen, og da vi endelig fikk bilen kunne vi ikke komme oss fortere vekk fra plassen, bortsett fra at gass systemet funket ikke så vi måtte tilbake til verkstedet. Da fant han ut at det var 2 ting de ikke hadde gjort bra nok, og vi måtte overnatte enda en dag i denne byen, men denne gangen ble det i bilen utenfor verkstedet. Dag 3, og vi kunne endelig reise sørover igjen, men gass systemet fikk de ikke til å fikse. Ca 70 timer etter vi stoppet kunne vi endelig kjøre videre. Men siden det ble en kraftig forsinkelse ble vi enige om å droppe Sydney og kjøre rett til Melbourne.

Vi har også kommet i julestemning og pyntet bilen vår til jul :D

Grunnen til at vi har det så travelt med å kjøre sørover er fordi den 6 desember (i dag) tar vi båten over til Tasmania. Billettene er allerede bestilt og betalt, så det var ikke mye vi kunne gjøre med det. Planen vår hadde jo vært å skulle dra til Sydney etter jobben vår og så gradvis kjøre sørover til Melbourne før vi dro til Tasmania, men som sagt mange ganger, ting går aldeles ikke etter planen. Nå har vi vært i Melbourne siden fredagen og for det meste har vi slappet av. Første dagen var det 18-20 grader og det er KALDT. Vi har gått fra 36 til 20 grader på et par dager, og det merkes virkelig. Blir vel å kjøpe en del varmere klær når vi kommer til Tasmania, for der er det enda kaldere. Vi har vært en tur i Melbourne sentrum, men annet enn det har vi ikke opplevd Melbourne enda. Det er en VELDIG stor by, en alt for stor by. Nesten like mange innbyggere som i Norge (4 millioner). På søndagen var det merkelig nok over 30 grader, men det var overskyet og vi tilbringte dagen i nærheten av campingen, hvor det er gratis wifi så vi kunne laste ned litt serie og filmer. Man går glipp av mye når man reiser rundt. Men vi har heldigvis nå 6 episoder med The Walking Dead vi kan se, jippii! Vi slappet egentlig bare av i går også, mens i dag tok vi en tur til St Kilda for å se på det som var der. Tenkte å dra i en theme park, men de hadde vist kun åpent i helgene, så vi får da det igjen etter Tasmania.

Nå som vi har bevegd oss sørover igjen, er det viktig å informere dere om at nå er det 10 timer tidsforskjell, så når jeg står opp om morgenen (7-8 tiden) er det tidlig kveld hos dere (9-10 tiden). Jeg skal prøve å blogge på kveldstid (etter klokken 6), for da har dere der hjemme våknet og er klare for å lese hvordan det går med meg.

Til sist tenkte jeg bare å høre om det var noe dere lurte på, jeg kunne gjerne tenkt meg å skrive et innlegg om det dere lurer på, så hvis det er noe du har tenkt på angående meg og min tur, spørr gjerne, å så skriver jeg et innlegg om noen dager med svar.

Nå sitter vi på båten og kjører avgårde mot Tasmania hvert sekund, så jeg må avlsutte innlegget nå slik at jeg får med meg utsikten. Gleder meg masse til å reise med båt. Er både gaming rom, arcade og bar her, så det blir vel ikke mye såving, hehe. Kos dere der hjemme <3

-Ida

hits