Bondelivet

Som nevnt tidligere er det liten mobildekning her, og den kommer og går litt som den selv vil. De kveldene jeg har tenkt å skrive et innlegg til dere, har ikke alltid vært gode. Stort sett får jeg kun H dekning, noen ganger 3G, men da bare i noen sekunder, å det betyr rett og slett at jeg har problemer med å få lastet opp bildene jeg vil laste opp, så derfor har det gått ei lita stund før jeg fikk postet dette innlegget. De har wifi her, men de har kun 15 GB i mnd å de var allerede brukt opp, men nå har det endelig kommet  nytt, og jeg får dermed oppdatert dere. Fårhåpentligvis blir det ikke sååå lenge til neste gang.

Synes vi bare går rett på sak; vi har det helt greit!
Jeg har alltid vært glad i natur og landet, så jeg stortrives. Det eneste som er litt kjipt er at det er litt for langt vekk fra butikker og sont, så vi gjør ikke mye annet enn å bare er her. Noe som egentlig er helt topp det og.

Området rundt huset

Første uken startet ganske rolig, men vi kom over første problem. Det har tydeligvis blitt en missforståelse, og jeg skal kun jobbe som au paire. Vi har hele tiden trodd at jeg skulle jobbe like mange timer som Christer (akkurat nå jobber han rundt 8-10 timer, men blir mere senere), mens jeg jobber kun rundt 4-5 timer hver dag, og får fast betalt, ikke timebetaling. Grunnen til vi valgte å ta denne jobben, var jo fordi vi skulle jobbe minst 3 uker, 7 dager i uken og minst 14 timer hver dag, noe som ville vært ca 8000,- i uken. Og dermed var det vel verd turen opp, selv om vi er på vei sørover. Nå tjener jeg ca 1500 kr i uken. Noe som egentlig er helt okei, med tanke på at jeg så vidt jobber 20 timer, men det er fortsatt 6500 kr mindre enn det jeg hadde sett for meg. Der og da vurderte jeg om vi bare skulle pakke sammen og dra igjen, men det gjorde vi altså ikke.

Litt rundt om kring på jordene deres.

Min dag består av at jeg står opp og lager lunch til barna, skal også lage frokost etterhvert. Ungene er 11, 10 og 8 år. 2 jenter og en gutt. Klokken 8 kjører vi til busstoppet. Det tar meg rundt 10 minutter å kjøre dit. Kjøringen går egentlig helt greit, men siden det er automat er det ikke lett å passe på at jeg ikke kjører for fort. De som bor rundt her, kjører minst 100 km/t, men jeg ligger på 70-80 km/t. Det er grusvei og ikke asfalt, så jeg vil ikke kjøre alt for fort. Den andre tingen som er typisk her er at ingen bruker setebelte, i 100 km/t!! Jaja, de har egne regler her ute på landet.

Etter de er kommet seg på skolebussen kjører jeg tilbake og gjør husarbeid. Trenger vel ikke å utdype meg så mye på det, alle vet vel hva vanlig husarbeid er. Jeg vasker klær hver dag og må henge de opp ute (hvor det bare blir fler og fler fluer) og bretter de senere på dagen. Ang. fluene, så er de intense. Jeg har vært på gårder i Norge (og Danmark), men det kan ikke sammenlignes. Jo varmere det blir jo flere fluer blir det, og de kryper på leppene, inni øret og nesen. De er forferdelige! Stort sett er jeg ferdig med det jeg skal gjøre før 12, og da venter jeg til klokken er 2, da tar jeg inn klesvasken og bretter dem, før jeg henter ungene på busstoppet i 3 tiden. Når vi kommer tilbake, hjelper jeg dem med lekser (prøver i allefall) og så begynner jeg med middagen. Noen dager får jeg hjelp med middag, andre dager ikke. Det er stort sett det jeg gjør om dagene. Det jeg missliker MEST med det jeg gjør er å skifte på sengen, for det tar 100 år og er skikkelig slitsomt. Først skal man ha på laken, å så legger man et nytt tynt laken (slik som vi stort sett får når vi er i syden) som er "dynen" deres. Deretter et teppe eller mange, siden det fortsatt er kaldt om natten, og deretter en tynn dyne på toppen. Så det betyr at det er minst 3-4 lag med tepper. Noe helt annet enn laken og dyne. De bretter også alle tepper inn under sengen nederst, så det sitter bedre eller noe i den duren. Ja nei det var slitsomt. Får så vondt i skuldern min etterpå at jeg tror jeg skal begynne å grine. I starten gikk det helt greit å jobbe som eu paire, men nå som jeg er snart ferdig med min 3 uke, kjenner jeg at dette trives jeg ikke mye med. Går greit å vaske og rydde, men alt arbeid med barna er ikke mye gøy, vil mye heller jobbe på gården.

Christer derimot, har det litt mer spennende enn meg. Siden det har vært vått og litt kaldere enn de er vandt til her oppe, har det tatt litt tid for at hveten skal bli klar til å høstes, vi har dermed ikke begynt med innhøstningen enda, så Christer hjelper bare til på gården med det som trengs. Det han stort sett har gjort er å kjøre traktor med spraysystem på. Han har sprayet kikertene for både sopp og bakterier. I forrige uke ble de ferdige med å spraye, noe de gjorde 2 ganger, siden det var forskjellige ting det ble sprayet for. Ellers har han også hjulpet til med å rengjøre noen siloer, og gjort de tette med sikaflex. Her om dagen var han med å hjalp til med å sette opp noen gjerder. Jeg fikk også være med en tur for å se hva han gjorde, og det var ganske spennende, men en ting må jeg bare få sagt; OMG. Jeg trodde jeg kunne kjøre trakort, siden jeg har kjørt opp til traktor, men det jeg har kjørt er bare en liten fjert i forhold til det Christer har kjørt. Den er mye større enn en traktor jeg noen gang har sett (har kun sett vanlige traktorer i virkelighet før) og så er den rett og slett automatisk. Tenk deg det. Jeg har lappen til å kjøre traktor, men måtte nok fått en god del opplæring til å kjøre dette beistet, lappen jeg har føles nesten meningsløs, hehe. Nå de siste dagene har det ikke vært mye å gjøre for han. I går jobbet han bare halv dag, og i dag hadde han fri. Noe han har i morgen og.

Den første helgen var vi bare her på gården og slappet av. Christer vil ikke kjøre så mye på grusvei med bilen vi har så da blir det bare å oppholde seg på en og samme plass. Den tåler ikke så mye homping.
Forrige helg ble vi med på besøk til den mannen som skaffet oss jobben i første omgang. Datteren hannes hadde 7 års dag, og barna her var bedd i bursdag. For å si det slik er ikke barnebursdag her slik som vi er vandt til. Her er både barn og voksne velkommen, og mens barna springer rundt eller gjør andre ting som barn gjør, drikker de voksne alkohol. Siden det regnet denne dagen, var det ikke mye annet å gjøre for noen av de andre bondene, så bursdagen var fra 10-18 tiden. Det ble drukket masse øl og sjampanje. Aldri opplevd noe slikt før. Han vi er hos drakk ikke siden han skulle på noe treningsgreier dagen etterpå men de andre gjorde det, og kjørte hjem gjorde de og, tror nok alle var over den lovelige grensen, men slik er det vel bare her ute på landet. Man kan ikke akkurat bare ta en taxi hjem.

Ellers har denne flotte familien noen katter, og den ene er en flott orange hannkatt som jeg har forelsket meg i. Han er så flott så flott. Kjempe kjælen og veldig kontaktsøkende. Ellers har de også en katt til som er kjempe kjælen og kontaktsøkende, og da vi kom dit var kun kjempe drektig, og på søndagen i forrige uke fødte hun 4 små supersøte nøster. Hun hadde selvfølgelig klart å kommet seg inn (de er utekatter, som ikke får lov å komme inn i det hele tatt) og født de inne i et kott. Da vi fant henne inne, ble hun kastet ut og vi prøvde å finne ungene, men det gjorde vi ikke. Men hun fikk ikke komme inn igjen, siden de da trodde hun hadde født ute, og så klart å komme seg inn. Morgenen etter mjauet hun masse utenfor så vi slapp henne inn igjen, og da gikk hun bort til kottet og ungene sine (som sikkert var kjempe sultne). Vi fikk flyttet de over i en kasse med noen handduker, og nå ligger de trygt (så trygt som det kan bli) ute i et skur, som man får lukket døren på. De har nå åpnet øynene og er bare såååå nusselige!

De har også andre dyr på gården. De har som sagt noen katter, et lam de mater, noen høns, griser og 2 hunder. Ingen av dyrene får være inne. Det er også noen dyr som går rundt på gården som ikke er inngjerdet, er en type fugl det og, men husker ikke hva de heter. Ellers har vi sett en del kenguruer, en dag så jeg en flokk på minst 20 stk. Har også sett noen emuer og en del øgler. Har fortsatt ikke sett noen slanger, og med tanke på at 3 av de slangene man finner rundt her er veldig giftige, er det like så greit.

Jeg begynner å bli ganske lei av å være her, siden været har gjort at høstingen bare blir utsatt og utsatt. Akkurat nå har det vært ekstremt tordenvær og nå regner det. Noe som betyr at innhøstingen sikkert blir utsatt minst 3-5 dager til. Etter planen skulle vi startet neste tirsdag, eller egentlig skulle vi vel vært midt i innhøstningen nå, men været kan man ikke stole på her nede heller.
Jeg har forresten startet en hobby, og det er crosstitching (vet ikke hva det er på Norsk) og synes det faktisk er ganske gøy. Det tar litt tid, men så har jeg noe å gjøre, da det er veldig mye dødtid for meg.

Dette ble da en ganske lang oppdatering, så håper jeg at det ikke blir så lenge mellom hver gang fremover.

-Ida

Vi er på plass!

Ville bare informere om at vi er kommet frem til gården vi skal jobbe på og har det bra. Det ser ut til at det er delvis mobildekning, og kanskje er vi heldige å få låne wifien hannes mens vi er her også, vi får se.

Vi brukte en stund på å komme oss hit, for først dro vi innom en bilelektriker for å få fikset ekstra batteriet vi har i bilen, da det ikke har fungert som det skal. Nå er det i orden og vi har også lagt til en 12v usb adapter, slik at vi kan lade ting på ekstrabetteriet. De ordnet det også slik at solcellepanelet vi har på bilen skal hjelpe til med å lade opp batteriet. Nå kan det hende vi kan campe i flere dager, med mindre vi trenger en skikkelig dusj, hehe.

Vi kjørte heller ikke så alt for fort ut hit, siden det begynte å bli kveld og solen gikk ned, og vi er veldig redde for at det skal komme noen kenguruer eller andre dyr hoppende ut forran bilen.

En ting vi la merke til var at det er tydelig at her er det gårdsdrift som er høydepunktet. Det var grønt og gult overalt nesten. Skal vel bli lei av jorder etterhvert.

Vi fikk ikke snakket så mye om jobbing i dag, det blir i morgen, men fikk vite at det bare var 5 km jeg skal kjøre, og det er en ny suv med automatgir, så da blir det vel ikke så ille. Får bare håpe jeg holder meg på rett side av veien, hehe. Ellers møtte vi barna, en trivelig gjeng, og så spiste vi middag sammen.

Det er et ganske stort hus og jeg ser frem til ukene fremmover vi skal være her. Det blir en lærerik opplevelse.


-Ida

Massemordere på tur!

Heihei igjen. Nå er det kveld hos meg, og vi har fått tak i mere internett. Denne gangen er det wifi, jeeei. Eneste som er kjipt er at det kun er 100mb som er gratis, noe som jeg sikkert bruker opp ved å skrive dette blogginnlegget. Uansett, så nevnte jeg i går at jeg gledet meg til å dra tilbake til Port Macquarie igjen, og grunnen til det er for at nå er vi på vei langt vekk fra der, nærmere bestemt 600 km unna Port Macquarie. Vi er faktisk på vei til en plass som heter Bungunya (en plass nesten ingen noen gang har hørt om).

Så på torsdagen etter vi hadde vært å spist lunch ved fyrtårnet, kjørte vi vestover. Vestover denne gangen var også oppover, og veldig svingete, så jeg tror vi lå i gjennomsnitt på 40 km/t, da bilen vår er en gammel bil med gammel motor, og vanligvis ikke går fortere enn 75 km/t. Vi kan altså kjøre fortere, men da begynner hele bilen å riste, og det er ikke bra for verken bil eller motor. Jeg tror forresten veldig mange hater å kjøre bak oss, siden de gjerne vil kjøre mye fortere. Stort sett er fartsgrensen på veiene her 100 km/t og jeg kan godt forstå at enkelte blir irriterte på oss. Vi har kjøpt oss en rød tusj og skrevet på bakruten at bilen kjører max 80, så håper vi ferre blir irriterte på oss.

Første stoppet ble på en rasteplass. Og det var virkelig en rasteplass. Første gangen vi har kommet over skikkelig utedo, og det blir sikkert ikke siste gangen heller.

Det var en liten elv ved siden av, så da gjorde det alt litt mer koselig. Noen av dere lurer sikkert på hvordan vi finner alle gratisplassene vi camper på, og det er ved å bruke en app som heter wikicamps au. Tror den skal være for flere land også, men au står i allefall for Australia. Der kan man sortere etter hva man vil ha, og vi stort sett sorterer enten etter gratisplasser, eller etter campingplasser. Det vi legger merke til, er at det er mye mere gratisplasser lengere inn i landet vi kommer.

Uansett, angående det jeg har kalt overskriften på dette innlegget, så kommer det selvfølgelig ikke av at vi drar rundt å dreper noe som helst, i værtfall ikke med vilje. Det jeg mener er at det finnes så alt for mye insekter i dette landet, og vi har sikkert tatt livet av minst 200 på disse 4 dagene vi har kjørt. Men det jeg også mener er litt mere seriøst, og det er at det finnes så alt for mange dyr som har blitt påkjørt. Vi begynner nå snart å ha sett det meste, fra slange, varan, fugler, rev, vallaby, pungrotte til kenguruer i alle størrelser. Jeg synes det er helt forferdelig å se det, og i starten ble jeg ganske kvalm av å se på det (for det er nesten umulig og ikke legge merke til det, med mindre man lukker øynene), men det begynner å gå bedre nå. Jeg var jo klar over at det kom til å være en del, men ikke så mange. Jeg og Christer har kjøpt oss plasthansker så vi kan flytte de dyrene som ligger midt i veien, og ut til sidene. Døde dyr, er jo mat til andre dyr, så da unngår vi flere dødsfall. Fram til nå har vi flyttet en rev, en fugl og to kenguruer. Det er ikke alle dyrene vi kan flytte, for det må jo være mulig å stoppe ved veien også. Kan ikke stoppe midt i veien (med mindre det er et dyr som krysser veien, da må vi passe på at det kommer seg trykt til den andre siden). Synes det var ekkelt å gjøre dette, men føler meg mye bedre etterpå. Har selvfølgelig ikke tatt noen bilder av dette, for min og deres del =) 

Veiene vi ser nå er stort sett lange og det er flatt.

Dagen etter dro vi enda lengere vest, og på veien dit kom vi over enda en utsiktspost. Denne gangen var det en stor foss, med platå ovenfra. Platået gikk utover og man så rett ned. Selv om jeg har hoppet i fallskjerm, må jeg si at dette var forferdelig. Jeg gikk med ryggen mot kanten, før jeg så meg rundt og gikk tilbake. Det var et flott syn, men å stå der på kanten, selv om det er gjerde, var forferdelig. Tror nok jeg begynner å få en form for høydeskrekk.
Fossen gikk ned i et dalsøkk, og formet et djuv. Man kunne gå rundt dette, men siden vi ikke kjørte så alt for langt dagen før, hadde vi ikke tid til å gå en tur denne dagen.

Vi kjørte til vi nesten kom til en plass som heter Bundarra, der var det enda en gratis rasteplass. Som nevnt før trenger vi bare campe med strøm ca hver 3-4 dag, så vi camper gratis så lenge det er mulig. Denne plassen var nok veldig populær, for det var sikkert 18-20 campingenheter der. Stor var den også. Den gikk siden av en grei elv, og det var egentlig veldig koselig der. Hadde vi ikke had det litt travelt, hadde vi nok kanskje vært der en dag til eller to.

I går brukte vi størsteparten av dagen til å gå rundt i en plass som heter Inverell, for å se om vi fant noe å kjøpe. Christer trengte en hatt, en jeg allerede  har, og så trengte jeg en ny bukse som jeg kan arbeide i. Deretter dro vi opp til enda en utsiktsplass og spiste lunch. Siden det har blitt en del bilsitting, valgte vi å være sunn med frukt, hehe.

I går kveld fant vi en plass å campe som heter Delungra. Vi fant på appen at de som eide et hotel tillot personer å campe i bakhagen deres. Det som var enda bedre var at de tilbød dusj og strøm gratis, men strømmen funket ikke akkurat i går, selvfølgelig. Siden det var lørdag, hadde de live musikk i puben, og vi tok oss dermed en tur dit å hørte på musikk å tok noen øl.

Det som ikke var noe hyggelig var at naboen til hotellet eide høns og mange andre dyr, blant annet noen haner og to hunder. Siden puben var åpent til seint, og det ikke ble stilt før i 12-halv 1 tiden ble det ikke mye søvn på meg da disse hundene og hanene begynte å gaule klokken 3 om natten til vi sto opp i 7 tiden. Ørepropper hjalp ikke så mye, men fikk i allefall litt søvn.

Vi kom oss vekk tidlig i morrest og dro videre. På veien i dag dro vi innom en plass som heter Cranky Rocks. Dette var en plass hvor det var noen snedige steinformasjoner, og en liten dal med ei elv. Det var nok et flott syn, og Australia fortsetter å overraske meg. Naturen og dyrene er så flotte.

På denne plassen var det også en camping, og en gang i tiden har det vært et reservat med flere dyr. Nå var det kun noen få som fortsatt var i fangenskap, mens de fleste gikk/fløy rundt som de ville. Fantastisk flotte dyr. Jeg kommer fortsatt ikke over at det er så vanlig med papegøyer her. Vi blir stort sett vekt av de hver dag, og vi ser de hele tiden. Både grønne, blå, røde, hvite, sorte og grå. De er rett å slett vakre. Men de bråker da. Så hvis du synes kråker eller måker bråker, kan du gange det med 10, du har nok sikkert vært i en dyrebutikk før, og vet hva jeg mener.

Etter det dro vi til Goondiwindi. Det er her vi er nå, og dette var målet vårt. Vi er nå på en campingplass, da vi ville ha litt wifi og strøm. Dagen i dag har vært intens. Det har vært så varmt som bare det. Det har vært oppe i 33 grader og vindstille, så det første vi gjorde da vi kom hit var å avkjøle oss i bassenget. Selv om det var kjempe kaldt, så ble man vant til det etterhvert. Jeg hadde gåsehud hele tiden, men det var jævlig godt uansett å få avkjølt seg. I kveld spiste vi hamburger og det var fantastisk. Er bare litt mye insekt her, men det kommer nok av varmen.

Så da har vi nesten kommet til enden av dette innlegget, og dere lurer kanskje på hva i alle dager vi gjør langt ute på landet. Jo i morgen skal vi til Bungunya, og dette er fordi vi har fått oss vår første jobb! Vi har nå krysset grensen over til Queensland igjen, og er dermed 8 timer forran Norge og ikke 9, siden Queensland stiller ikke klokken fremover slik som NSW.

Vi har fått oss jobb på en hvetefarm hvor vi skal gjøre litt av hvert. Vi skulle opprinnelig starte i slutten av september/starten av oktober og så jobbe i 3-4 uker. Deretter var planen vår å bruke november på å komme oss ned til Melbourne. Dette ble det ikke noe av, siden det har vært masse nedbør i dette området (mere enn det har vært på over 3 år), og dermed har jobbingen bare blitt utsatt og utsatt. Sist sa han at det ble rundt den 10 oktober så vi startet å kjøre oppover, men nå viser det seg at det ikke blir den 10 alikevell, men han sa vi bare kunne komme og så skulle han finne noe å gjøre. Jobben vi har blitt enig om er at jeg skal være au pair for denne mannen (Donald) sine barn, 3 stykker. Jeg skal lage frokost til de om morgenene og så kjøre de 30 km til nermeste skolebuss stopp. Hva jeg så skal gjøre vet jeg ikke enda, men vet jeg skal hente de igjen etter skolen og lage middag til alle sammen ( 8 voksne og 3 barn) Deretter skal jeg hjelpe til med det de andre gjør. Christer skal være med å høste hvete sammen med 5 andre personer.
Det kanskje dere fleste vet, er at jeg har ikke lappen til bil, men Donald, sa at det gjorde ingenting, for jeg skulle lære meg det, og skal kun kjøre på en vei der det ikke er noen andre, altså oppkjørselen hannes på 30 km :P Jeg kunne mye heller tenkt meg å gjøre det Christer skal, men det er jo greit å utfordre seg selv litt. 

Det vi ikke vet noe om er internett/mobildekningen der ute, og derfor har jeg had det travelt disse 3 dagene med å skrive innlegg om hva vi har gjort, og hva vi skal gjøre, så dere vet hvor i løypa vi ligger.

Håper dere har det fint resten av søndagen og om dere ikke hører fra meg på en stund ønsker jeg dere en flott uke. Skal nok klare å få oppdatert noe i løpet av tiden vi er der. Er sikkert spennende for dere å se hva vi skal gjøre langt ute på landet.

-Ida

Port Macquarie

På tirsdagen var vi oppe tidlig (tidligere en vanlig), og bestemte oss for å dra videre til Port Macquarie. Skulle egentlig spise frokost med Spanjolene, men de var ikke oppe før i 8 halv 9 tiden, og da hadde jeg vært oppe siden halv 7 tiden og var kjempe sulten, så det ble så vi spiste uten dem. De skulle opp til parken vi var i dagen før for å se på regnskogen, mens vi som sagt dro videre sørover.

Port Macquarie er en stor plass, og jeg tror jeg har forelsket meg i enda en ny plass. Tror nesten jeg forelsker meg i alle plasser, hehe. Først var vi å fant oss en campingplass, og deretter utforsket vi så smått sentrum. Dro en tur til et shopping senter, men var ikke der så alt for lenge. Vi bestemte oss for å kjøpe middag den dagen, og gikk dermed for fish and ships. Har ikke spist det enda, så tenkte vi endelig måtte prøve det, og gjett om det falt i smak. Fisken de brukte kalles for Hoki og den var kjempe god. Fant ikke noen Norsk navn på den, men den er i lysningfamilien, så vet du det :P

Ellers slappet vi bare av resten av dagen. Så litt på serie og slikt. Når vi er på camping er det stort sett wifi også, så da utnytter vi det.

Som du ser på det første bildet har de en tradisjon å male steinene ut mot moloen. Er både de som bor i området, andre plasser i Australia og de som har reist til Australia som har malt på sine steiner. De var overalt på moloen og mot moloen. Var kjempe fint.

De har også flotte fugler i området. Har sett mange andre fugler og, men de er ikke så lette å ta bilde av :P

Dagen etter dro vi en tur til et Koala Hospital. Det er vist den eneste av denne typen i Australia, og det var litt spennende. Vi hadde fått med oss at det skulle være omvisning klokken 8 og klokken 3, så dermed valgte vi å stå opp tidlig for å få med den klokken 8. Var bare 4-5 km å gå, og jeg begynner å kjenne det i lår og hofter. Har hadt litt problemer med hoften min før vi dro, og mye gåing hver dag er ikke godt kjenner jeg, men oppleve det meste, det SKAL jeg, hehe. Uansett, sykehuset der tar i mot skadede koalaer og redder de. De fleste blir satt ut i naturen igjen, men noen er for skadde til å kunne settes ut igjen. De som er rolige og egner seg for "fangenskap" blir boende på denne plassen, men de som er for skadde og ikke egner seg til fangenskap blir avlivet. Dette synes jeg er bra, at de ikke bare redder alt og alle, selv de som ikke burde reddes.

Det var noen koalaer der som vi kunne se på, de fleste var blinde, og de som er skadde og under behandling var det dekt for, så de får minst mulig kontakt med mennesker. Denne plassen var gratis, men de tok gjerne i mot donasjoner fra besøkende. Noe vi gledelig gjorde. Kjøpte litt suvernier også, for å støtte dem. Synes det er kjempe flott det de gjør, og bruker gjerne pengene mine på å hjelpe dem.

Senere på dagen gikk vi nok en gang kjempe langt. Denne gangen var det vel 5-6 km dit vi skulle. Grunnen til at vi gikk og ikke kjørte var for at det fantes to ølbryggerier som vi ville innom for å smake på utvalget.  Det var The Little Brewery og Black Duck Brewing Company. Begge plassene var det hyggelige ansatte som fortalte litt om ølen og andre ting Christer spurte om. Ølen deres var helt grei, men jeg kommer nok aldri til å kjøpe øl fra dem igjen. De siste hadde også en stor hund som gikk rundt, en Grand Danois, en den er nesten som en ponni altså. Aldri sett en så stor hund i mitt liv. Flott var den uansett :)

Dagen etter dro vi en tur til stranden. Endelig litt strandliv igjen. Har ikke vært på stranden siden vi var i Byron Bay og det var godt å komme ut å gjøre litt andre ting. Vi har vært å kjøpt oss bodyboard og ville dermed prøve de ut. Siden det er en stund til vi skal til stranden igjen, ville vi gjerne få gjort det nå.
Bodyboard var kjempe gøy, og det var kjempe tungt. Både jeg og Christer fikk vondt i magen, og tror vi må bruke en genser når vi bader med dem. Jeg vurderer om jeg skal kjøpe meg en badedrakt, en genser eller våt-/tørrdrakt når vi bruker brettene. Etter en god stund på stranden dro vi en tur til fyrtårnet de har i byen og hadde lunch. Det er virkelig fine strender i Port Macquarie og jeg gleder meg til vi skal tilbake hit, for vi skal tilbake hit snart igjen.

-Ida

Coffs Harbour

Hei hei alle sammen, håper dere har det bra der hjemme! For dere hjemme i Norge går det mot vinteren og kaldere dager, mens vi går nå mot sommeren og tydelige varmere dager. Vi har vært heldige å nesten vært oppe i 30 grader, noe som kanskje er for varmt for enkelte, men siden det har blåst/blåser (tidvis kald vind), er det faktisk perfekt med 30 grader, men på en vindstille dag er det for varmt til og med for meg, så det blir spennende å se hvordan det blir ut over sommeren (vinteren for dere). Nå beveger vi oss også sørover, så det vil ikke bli så alt for varmt med det første! Men etter nyttår kan det godt hende vi får opplevd litt mer intens varme. Det som fortsatt er litt kjipt er at det er kaldt om nettene enda. Tror vi har vært under 10 grader i bilen, noe som faktisk er kaldt. Har heldigvis ei dyne som ikke har sviktet oss enda, å om det skal skje, har vi også ullpledd som vi var heldige å få.

På søndagen som var ble det sommertid her i New South Wales, og dermed er tidsforskjellen blitt slik at vi ligger 9 timer forran Norge, og når dere skal stille klokken en time tilbake, vil tidsforskjellen bli 10 timer, men det er ikke før i slutten av oktober. Tidsforskjellen vil jo også endre seg etter hvor i Australia vi er, så jeg skal nok nevne hva forskjellen er etter som hvor vi reiser.

Uansett, på søndagen fant vi ut at det var noe som hett Baskers Festival i Coffs Harbour, og selvfølgelig var dette siste dagen. Vi dro til stranden, siden det var ved stranden den befant seg i dag, og tilbrakte store deler av dagen på å se på det som var å se på. En basker, er for de som ikke vet det en gateartist, altså de personene som opptrer og gjør spennende ting ved gaten og vil gjerne ha litt penger etterpå, hehe. Jeg synes disse artistene er spennende å se på, så da gjorde vi det. Ellers var det også boder rundt omkring som solgte det meste; håndlaget ting/mat, masseproduserte ting/mat, frukt og grønnsaker, og en del matboder som laget all forskjellig mat. Spennende ting, men vi kjøpte ikke noe av det da vi ikke har så mye plass til å ta med oss ting hjem igjen. Vi prøvde oss på en burrito da, og den var heeelt nydelig. De vet hva de driver med altså.

Den ene artiseten var en mann som dreiv med BMX, han har gjort dette i mange år, og har også vært en del av et sirkus en gang i tiden. Problemet var bare at siden området var på ujevnt grunnlag, og han hadde kun noen plater, fikk han ikke helt til alt han prøvde på. Noe som var synd, både for han og oss, for han kunne tydelig en del. Platene bevegde seg, og ja, det var ikke bare bare. Han klarte uansett et triks hvor han står på rattet mens sykelen triller, så det var helt fantastisk. Ellers engasjerte han barna ved å ha 5 barn på sykkelen mens han syklet.

Neste person vi så, var ei dame som drev med fysisk historiefortelling, altså hun fortalte en historie mens hun gjorde ting. Først varmet hun opp ved å tre en racket rundt kroppen, og deretter fikk hun to menn opp på senen, mens hun fortalte historien. Den handlet om en prinsesse som ble reddet av to menn, hvor den ene var den hun skulle gifte seg med og den andre var "onde besjetryne" (hennes ord), de ender altså opp med å bli forelsket i hverandre (mennene). Ellers gjorde de forskjellige ting; danset, holdt henne oppe, "sloss" og andre ting hun sa de skulle gjøre. Hun var kjempe gøy, og det var egentlig ganske fasinerende hvor crazy fantasi enkelte har.

Så var det en mann som klatret i en stige, som ikke hadde noen støtte, han sjonglerte og brettet ballonghatt mens han sto i den stigen. Trikset er visst at man burde vingle litt til sidene for å holde balansen. Han også fikk hjelp av publikum hvor han tok opp ei jente som hjalp han med diverse ting. Han brukte også hun som en del av et stunt hvor han går over henne med stigen. Likedan som han på sykkelen, var det ujevnt grunnlag og han hadde litt problemer da han skulle stå øverst på stigen. Han fikk det akkurat til, men ville ikke gjøre det en gang til. Avsluttelsen var at han tok en bakoversalto mens han sto halveis på stigen. Virkelig fasinerende.

Han her fikk vi ikke med oss starten på, men tror han fortalte litt historie han også mens han fikk hjelp av noen unger. Hannes poeng i historien tror jeg var at man ikke skal gi opp, og at det er lov å ha høye ønsker/drømmer. Til slutt fikk han hjelp fra voksne personer i fra publikum deriblant ble Christer valgt ut. Han skulle bare holde han i hånden mens han gikk opp på en ting med et rør og en planke på som han skulle balansere på, deretter skulle Christer kaste opp noen kniver som mannen skulle sjonglere. Også en veldig flink mann.

Det var noen flere artister som gjorde ting, deriblant en tryllekunster, men mobilen min døde, da det ikke var mere strøm igjen. Slik det blir når man camper uten strøm tilgjengelig.

Etter festivalen dro vi til en plass som heter Roses Park, dette er en plass som er beregnet for camping, med bord, grill og toalett. Det er gratis å campe der, så da er det heller ikke noe strøm. Veldig flott plass, som også virket ganske populær, da det var en del folk der.

Dagen etter dro vi på en gåtur i Dorrigo nasjonalpark. Gåturen var sikkert over 7 km, og siden den starter nesten helt på toppen av et fjell, betydde det at vi startet med å gå nedover, og måtte selvfølgelig deretter gå oppover. Heldigvis for meg med dårlig utholdelse, var det overskyet og dermed ble det ikke så alt for varmt. Sliten ble jeg jo uansett, og da vi kom tilbake til starten spiste vi lunch og slappet av litt. I løpet av gåturen fikk vi sett masse skog, altså regnskog, og jeg er fortsatt fasinert over hvor vakkert det egentlig er. Hører mange forskjellige fugler som synger og kvitrer langt over hodene våre og innimellom møter vi på en bush turkey eller to som springer som noen gale gjennom skogen. Helt amazing! Det var også to fossefall som vi fikk sett og de var vakkre. Skulle ønske jeg var superflink til å ta bilder så dere fikk sett hvor vakkert det er. Ikke er jeg superflink til å redigere bilder heller :P

Starten på løypa besto av en utsiktsplattform. Siden det er høyt oppe vi befant oss, var plattformen over trærne, og man kunne se veeldig langt.

Etter lunch dro vi bare tilbake til den plassen vi hadde campet dagen før, siden det var en fin plass, og det er gratis. Vi har funnet ut at vi kan campe 3 dager uten strøm mens den fjerde burde vi ha strøm slik at vi får ladet opp teknologien vår. Så lenge vi ikke trenger å bo i sentrum, på de dyreste plassene, kommer vi ikke til å gjøre det. Det blir mest sannsynlig 2-3 dager gratis camping og så 1-2 dager camping med strøm. På denne måten får vi campet billigst mulig og da har vi penger til å gjøre andre ting, som å dra til en dyrepark, eller et bryggeri :P

Denne gangen fikk vi et par som naboer som også backpacker i Australia. De var fra Spania, og vi ble sittende å snakke med dem ut over kvelden til vi gikk for å legge oss. Det var hyggelig å endelig få vært litt mer sosial.

Uansett, så var Coffs Harbour en flott plass, selv om vi kanskje ikke var å så på alt det som selve byen hadde å tilby. Men de hadde en strand, de hadde en elv, og de hadde en pir, noe vi har sett flere plasser, og vi vil gjerne oppleve mere nye ting.

- Ida

Campinglivet

Nå har det gått litt over en uke ( 9 dager) siden vi startet vår reise med en campervan, og det har egentlig gått både opp og ned, men mest opp selvfølgelig.
Campingen vi var på i Byron Bay var helt okei. Selve dusj og toalett området var flott nok, og det var separate rom for dusjen, men det var bløtt hele tiden, og det er tydelig at folk ikke er like nøye som meg med å gjøre rent etter seg, men slik er det vel bare å forvente. Fellesområdene skal jo rengjøres daglig og dermed er ikke folk like flink, men personlig liker jeg at det ser bra ut etter meg. Jeg har jo aldri vært på noen form for campingferie, annet en et par overnattinger i hytte da jeg var mindre, så dette er helt nytt for meg, og jeg lærer nok hva jeg kan forvente etter hvert.
På fredagen dro vi en tur på et bryggeri for å få litt omvisning og drikke øl. Christer er veldig glad i ølbrygging, og jeg synes det er litt spennende også, så det passer midt i blinken å dra på slike turer. Dette bryggeriet heter Stone & Wood, og det er et lite bryggeri hvor alt blir gjort av mennesker og ikke maskiner. Ølen deres var også fantastisk og vi kom litt i snakk med noen andre personer som også var der, alle fra Australia.
Dager etterpå var vi en tur på stranden å ble solbrent, så nå har vi skaffet oss solkrem, hehe. Om kvelden dro vi endelig ut å feiret at vi har vært kjærester i 5 år, og det var bare super hyggelig.

Dyrelivet på campingen var det heller ikke noe å klage på, siden det er vår nå, er det en del dyreunger ut å vandrer med foreldrene sine, å det er jo alltid et hyggelig syn. Fikk også sett vårt første Australske pinnsvin og den var bare dødskul!

På søndagen dro vi videre, men først en tur innom Lennox Head for å treffe Margaret (damen vi har bod hos i 2 uker), hun hadde vært på et sytreff sammen med en haug med andre damer som driver med quilting. Vi var innom der siden vi hadde fått noen papirer tilsent i posten som vi gjerne ville ha, så slapp vi å dra innom Alstonville igjen. Vi fikk se på hva disse damene hadde laget mens vi var der, å det var masse fint å se på, tror faktisk jeg skal lære meg quilting når jeg kommer hjem igjen. Vi var heldige å fikk spise lunch med dem, så da ble det nok en dag med gratis mat. Deretter dro vi til Ballina, Sør Ballina.

Vi dro til Sør Ballina, via en liten ferge som tok 5 minutter (man kan kjøre rundt), så fikk vi prøvd det også. Grunnen til at vi dro dit, var for at det så ut som det var mulig å campe der, uten å skulle betale for å stå på en campingplass. Dermed ble det vår første gratis overnatting og vi ville finne ut hvordan det gikk uten strøm. Noe som gikk fint i seg selv, bortsett fra at siden vi har en gammel bil, har vi et gammelt kjøleskap, og ekstra batteriet som man kan bruke, ble tømt alt for fort. Heldigvis har kjøleskapet en gass funksjon, som damen før oss ikke har brukt, og dermed dro vi dagen etter inn til Ballina for å se om noen kunne fikse dette for oss, slik at vi kan bo på plasser det ikke er strøm. Dette fikset de lett, og etter vi hadde vært litt her og der og kjøpt litt småtteri vi hadde funnet ut vi trengte endte vi opp med å bare dra tilbake til der vi hadde vært natten før for å prøve ut gassen på kjøleskapet, noe som funket utmerket godt. Der vi campet kunne vi se elven, eller der eleven renner ut i havet, altså brakkvann, og rett ved oss var det mangrove skog og vi var så heldige at vi også fikk sett delfiner. Den ene delfinen hadde tydeligvis sett lyset vårt og tittet opp rett ved der vi var for å se, desverre var det bare Christer som rakk å se den, men det var uansett kjempe kult. Det var en flott plass, jeg gjerne skulle vært litt lengre, men vi må jo dra videre, vil gjerne oppleve flere flotte plasser som dette.

Neste stopp var Yamba! Yamba er også en by som er ved havet/elveutløp og vi valgte denne gangen å være på en campingplass. Akkurat nå er det skoleferie, Queensland har had 2 uker ferie, mens New South Wales er akkurat ferdig med sin første uke, og har dermed ei uke igjen, dette fører selvfølgelig til økning av priser på campingplass og vi har dermed ikke kommet over noen plasser som har vært kjempe billig. Uansett, strøm må vi ha, 2 dager uten strøm har gjort at vi begynte å få lite strøm på telefoner og nettbrett og dermed bled det en campingplass denne gangen. Flott camping med mange mennesker, både unge, eldre og de med barn, atså en god blanding. Fra bilen vår hadde vi flott utsikt mot elven, og fikk med oss nok en flott solnedgang. Yamba er en virkelig flott plass, men de dagen vi var der blåste det litt for mye for min smak, og det ble dermed ingen soling på stranden, men vi gikk oss en laaaang tur langs stranden og bort til en plass hvor det var 2 småe innsjøer. Den ene var litt for grumsete, men den andre var okei til å både i. Det var mange som klatret opp fjellveggen og hoppet ned i vannet. Tror det var ca 7-8 meter. Pingle meg gjorde selvfølgelig ikke det, men en liten dukkert tok jeg. Skulle få Christer til å filme meg når jeg dro ut i vannet, men jeg klarte å skli på kanten og falle uti før han rakk å starte å filme meg (typisk) så det får bli en annen gang, hehe. (Skadet meg ikke, var et ganske mykt møte med vannet).
Dagen etter dro vi en tur til et shoppingsenter, for å se om de hadde bodyboard, og for å stjele litt wifi så vi kunne laste ned noe episoder med serie og filmer så vi har noe å se på kveldene, det var ganske langt dit, og med gåturen dagen før var jeg ganske skutt. Merker at jeg er GODT ut av trening og fikk veldig vondt i hoften min.

I går opplevde vi vår første bomtur. Vi dro til en plass som heter Grafton og det ligger litt mer inn i landet, men ved elven. Vi fant oss en billig campingplass, sikkert noe av det billigste vi noen gang kommer til å oppleve. Vi betalte kun 142 kr for 2 personer med strøm. Fant også ut hvorfor det var billig, for dette var egentlig et grøntområde rundt en travbane. Han som eier tomten har satt opp noen plasser med strøm og vannutak rundt på et område, og det var ikke mange folk der. Det blir mest brukt når det er travløp eller hundeløp, slik at deltakere/tilskuere kan campe der. Toalettene var helt ok. Det var åpent område, så både dyr og innsekter kunne være der. Dusjene var jeg ikke å så på, da jeg hadde lest de var forferdelige. Christer sa at herretoalett var grusomt, så vi ble der bare en natt, før vi dro videre til neste stopp.

Så i dag dro vi alltså til Coffs Harbour. Vi kom tidlig, og parkerte bare i sentrum og gikk litt rundt for å se og prøve å finne ut hvor vi skulle overnatte. Siden det fortsatt er ferie og dette er en populær plass var nesten alle campingene fulle, bortsett fra et av dem, men den var litt dyr syntes vi. Dermed bestemte vi oss for at i natt camper vi gratis. Noe som egentlig er utrolig vanskelig, for Australia er ikke som Norge, man kan ikke bare campe hvor man vil. Det er nesten et camping forbudt skilt over alt og det er i værtfall umulig og campe ved sjøen, så det med at jeg il våkne i hammocken min ved stranden, ser ut til å bli vanskelig, med mindre man vil bryte loven, men vi for no se, kanskje vi plutselig finner en plass vi kan henge hammockene våre. Uansett, vi gikk litt rundt i byen, så hva de hadde å tilby, gikk også en tur bort til stranden og ut på en pir. Kan nok en gang si at dette er også en flott plass.
Akkurat nå står vi campet på en parkeringplass et lite stykke utenfor byen. Vi kjørte bort til turistsenteret for å høre om det var noen plasser i kunne campe gratis, og som nevnt tidligere er det ikke mange plasser vi kan det, altså vi kan ta sjangsen og bli bed om å forlate området, men det ville vi ikke gøre i kveld. De på turistsenteret sa det gikk å stå parkert på parkeringsplassen her, så da gjorde vi bare det, og håper vi finner noe i morgen.

Forresten her i Australia er det okei og sykle på motorveiene, på bildet under kan du tydelig se et sykkeltegn på veien på venste side, og her var fartsgrensen 100 km/t.

Så i kveld koser vi oss her på parkeringplassen, Christer leser bok og jeg fargelegger, nå skal vi se litt serie så finner vi vel sengen snart, er det en ting jeg har begynt med i det siste, så er det å legge meg tidlig. Jeg sover veldig lett og er dermed våken i halv 7-7 tiden, og blir så fort trøtt, det er derfor jeg ikke har skrevet tidligere. Sovnet allerede i 9 tiden noen ganger, men i dag prioriterte jeg dere!
Håper dere får en flott helg.


- Ida

hits