Inbetween!

Da ble det nok en lengere pause mellom disse blogginnleggene mine, noe som er litt kjipt, da jeg begynner å få veldig mye å ta igjen. Det er ikke akkurat lett å huske alt som skjedde for en mnd siden, og det er sikkert ikke så alt for gøy for dere lesere å få høre om ting som skjedde for en stund siden heller, spesielt hvis dere følger meg på snapchat og vet hva jeg har gjort. Jeg velger uansett å skrive om det, i stedet for å bare hoppe over det, for da er det morsommere å se tilbake på bloggen når jeg blir eldre.

Etter The Great Ocean Road ble vi på en måte litt i limbo. Vi kjørte sakte men sikkert mot Adelaide og prøvde å finne oss en jobb igjen. Planen var å starte å kjøre nordover opp mot Darwin, men vi måtte (burde) ikke starte å kjøre oppover før etter april for da var det slutten på våt sesongen i nord og temperaturene starter å synke. Dermed hadde vi veldig mye tid å slå ihjel, men noen jobb klarte vi altså ikke å finne oss.

På et tidspunkt, da vi var på en strand sør for Adelaide møtte vi på 8 stykker fra farmen i Ardmona som også var på leting etter jobb. Plutselig føltes ikke Australia så veldig stor lengere, da man bare kan møte på kjentfolk på en random plass. Tror de var heldigere med å finne seg jobb, selv om de måtte dele seg opp, og etter hvert ga vi opp letingen og den 1 april startet vi reisen nordover, men det er en annen historie som kommer senere :)

Så hva gjorde vi altså de dagene fram til 1 april? Et bilde sier mer en tusen ord sies det, og med det vil jeg si enjoy!

Øverst til venstre: Vi var innom en liten plass hvor de hadde et stort synkhull som hadde blitt gjort om til en park.
Øverst til høyre: En veldig salt innsjø. Ja jeg smakte på vannet, det VAR veldig SALT.
Nederst til venstre: The Blue Lake. En innsjø som ble dannet etter et vulkanutbrudd. Det du ser er altså "toppen" av en vulkan.
Midten til høyre: Samme synkhullet som øverst.
Nederst til høyre: Bare en pir. Fordi jeg hadde lyst :D

På et tidspunkt fant vi en flott liten plass vi ville tilbringe noen dager på å bare slappe av, men noen avslapping ble det altså ikke. Den første natten hørte vi en mus i bilen. Den spiste på et eller annet. Faen tenkte vi og dagen etterpå måtte vi endevende bilen. Vi tok ut absolutt alt vi hadde i bilen og fikk fjernet all musedritten vi fant og prøvde å stenge av de fleste inn/utganger vi fant så den ikke skulle vandre rundt igjen. Vi satte opp en felle (bildet nederst til venstre) og på kvelden fikk vi fanget den. Siden vi ikke ville slippe den ut så den bare skulle komme inn igjen ventet vi til dagen etterpå med å slippe den ut. Den var såå søt <3 Etter det fikk vi ikke flere mus og ante fred og ingen fare før vi var halveis opp mot Alice Springs og plutselig hørte flere. Denne gangen måtte vi ty til musefelle (ja det er helt forferdelig, jeg var/er bare så i mot det). Problemet var at det hjalp ikke å fange den slik som sist gang, for det var faktisk 3 til og vi ville gjerne bli kvitt dem. Vi fant også ut hvor de kom seg inn i bilen og det er nå forseglet. Vi har ikke hadt noen problemer siden.

Dyrelivet i Australia er det mye av og de er ganske så flotte. Kjæresten min og bilder er ofte ikke så flotte hehe :D<3

Innimellom kjeder C seg litt for mye å synes det er så gøy å ta bilder av meg, spesielt når jeg spiser ;)

En av de siste plassene vi gratiscampet før vi begynte å kjøre nordover var ut i bushen nært sjøen hvor det også var en saltvanns elv. Det var en mann som bodde der og tilbydde reisende å campe på området hans. Han har had flere tusen personer boende der. Han hadde også en gang i tiden drevet med rescue av kenguru babyer og hjulpet de frem i livet og ut i verden. Han mater fortsatt den halvt ville stammen i området og tilbyr oss som camper der å være med å få sett på. Vi hadde planer om å kun være der i 1 natt men det var så fint at vi valgte å være der i 3 netter, da vi ikke hadde det spesielt travelt uansett.

Vi var også så heldige at vi fikk lånt oss en kajakk så vi tok oss en paddletur rundt i området. Det var virkelig en flott og fredelig tur. Lenge siden jeg har følt meg så i fred med naturen. Siden det er en saltvanns elv måtte vi passe på tidevannet, og når vannet var på sitt sterkeste på vei ut, fikk jeg virkelig prøvd ut musklene mine, som forresten virkelig trenger litt mer trening.

Vi fikk også lånt oss et krabbenett og fisket noen krabber. Dette var en blå svømmekrabbe. Det vises godt på bildet over her at de er blå, men at de blir rød som alle andre krabber når de blir kokt. Denne krabben er veldig ulik annen krabbe jeg har sett før, (bortsett fra at den var blå) ved at den har svømmeføtter på de bakerste bena, som gjør at den kan svømme rundt i vannet. Krabben smakte også himmelsk, egentlig ikke så veldig ulikt krabbe vi får i Norge (den du fisker selv, ikke det du kjøper på butikken). Vi lagde noen hjemmelagde hvitløksbrød å hadde ved siden av. Det å renske en krabbe tar virkelig tid og jeg kan godt forstå hvorfor pappa ikke gadd å fiske krabbe med meg hvert år når jeg var liten.

I det siste har vi kjørt en del og siden sist innlegg har vi nå bevegd oss over til Vest Australia og nå er vi 6 timer forran dere i Norge. Det er nesten litt vanskelig å følge med synes jeg og nå som solen går ned før 6 blir det også mye tidligere kvelder på meg.


-Ida

The Great Ocean Road

 

Etter vi var ferdige i Geelong, gikk reisen mot Torquay, og starten på The Great Ocean Road. Det er en veldig populær turistvei, og mange turister starter ferien sin med å kjøre fra Melbourne og hele Great Ocean Road for å så kjøre tilbake til Melbourne igjen, eller å kjøre opp mot Adelaide, slik som vi gjor.

En del av veien ble bygget av veteraner fra første verdenskrig, slik at de skulle ha noe å gjøre etter de vendte hjem igjen når krigen var over. Fra før av var det større deler av veien som gikk innenlands og ikke ved kysten, og det var det de bygget, de "flyttet" veien nærmere kysten og dette førte til større popularitet blandt turister.

Uansett, vi bestemte oss for å kjøre denne ruten for vi hadde hørt det skulle være mye flott å se på og jammen skuffet ikke det. Hadde aldri trodd at sjø og stein kan sammen bli så vakkert, men det var enda vakrere enn man hadde trodd. Hele veien kan man fint kjøre på en dag, men de anbefaler og bruke minst 2. Vi valgte å dele opp veien i 3 dager, så kunne vi slappe av å kose oss litt på de plassene vi stoppet for natten.

Første dag var fra Torquay til Lorne. Bortsett fra vakker natur langs veien, var det ikke så alt for mye vi opplevde den første dagen. Vi stoppet på minnemerket for hvor veteranene jobbet på veien, var å så på en fyrlykt og masse sjø. På kvelden kjørte vi litt inn i landet for der var det gratis camping.




 

Dag 2 kjørte vi fra Lorne til Cape Otway. Denne dager var det finere vær og enda mere vakker kyst å se på. Denne dagen måtte vi krype til korset og campe på en caravan park, da det ikke fantes noe gratis camping i området. Det finnes egentlig ikke noen gratis camping langs The Great Ocean Road og vi tok dermed inn på en camp hvor de reklamerte med at man "sover under koala". Det var faktisk en søt liten kosebamse i en av trærne så det ble jo verdt det til slutt.





 

Dag 3 kjørte vi fra Cape Otway til Panmure. Det var denne dagen vi stoppet mest, for det var så mye man kunne se på. Hadde først og fremst tenkt å ta en tur innom fyrtårnet i Cape Otway, men siden det er så populært har de begynt å ta betaling for å gå inn på området, og det var ikke vi interessert i. Så turen gikk videre for å stoppe på de forskjellige plassene langs veien. Det er ganske lett å få med seg alt, for de har jo satt opp skilt til det meste og vi stoppet bare på hver plass for å se om det var noe kult å se på.




 

Vi stoppet også på de berømte 12 apostles. Dette var en gang i tiden 12 store kalksteiner som skyter opp fra havet, men nå i dag har flere av de rast og om jeg ikke tar helt feil er det bare 8 eller 9 av dem igjen. Uansett, dette var også helt fantastisk å se på. Er bare så synd at man ikke får frem alt på bilder. Dere får bare ta dere en tur til Australia for å se det selv, det vil være sååå verdt det.



 

The Great Ocean Road går egentlig fra Torquay til Warrnambool og tar rundt 5,5 timer, så dere kan kjønne vi har brukt god tid og sett en del. Panmure er et lite stykke vest for Warrnambool og dermed var denne ekspedisjonen ferdig.

 

Vi befinner oss forresten nå i Northern Territory og siden det har vært stilling av klokken både her og der er vi nå 7,5 timer forran dere i Norge

 


- Ida

hits