Prosjekt fruktplukker!

Som jeg lovde i går, skulle jeg fortelle dere mer om jobben som fruktplukker i dag, og nå sitter jeg her da å oppdaterer dere om hvordan det har vært for oss i ny jobb.

Den ene tanten min fortalte meg i går at de har høyt opplesning fra bloggen til min bestemor, noe jeg synes er så kjempe hyggelig å høre. Så hvis dette også blir lest opp vil jeg bare si nok en gang at jeg er glad i deg, og håper du har det bra :) Jeg er veldig glad i resten av familien min også, og ikke minst alle andre kjære <3

Da vi ankom gården på tirsdag den 31. januar fikk vi tildelt et rom i kollektivet. Vi var så heldige å få et rom med dobbelseng, selv om det allerede var en del folk her, som hadde jobbet en liten stund. Det eneste negativet med rommet er at det er på vestsiden, så solen skinner inn vinduet og lager badstue  i rommet om kvelden. Noe som vi fikk erfaring med da det en dag var opp til 42 grader (3 dager på rad med 40 grader var virkelig smertefult), vi fikk kjøpt oss en vifte da, som har reddet oss flere netter. Den første natten med over 40 grader (var sikkert minst 25-30 grader igjennom natten på rommet) fikk jeg nesten ikke sovet. Svettet som bare det og måtte sove med hånduk både over og under meg slik at jeg kunne tørke meg, gud det var varmt.
Uansett, rommet hadde en dobbelseng, et bord, et skap, et vitrineskap og en kommode. Vi fikk reid opps sengen og gjort det ganske så koselig.

Området hvor vi backpackere bor er i tomten deres, så det er både epler og pærer rundt oss. Ellers har vi et bad område, hvor det er 3 toaletter (alle uten låsemulighet), 3 dusjer (hvor dusjforhenget alltid blåser opp slik at de andre får sett de bleke rumpene våre) og 2 vasker. Det er det samme på manne badet, men de har også en pissuar.
Utenfor er det to store benker for sittemuligheter, og det er der vi stort sett spiser maten vår, og hvor de som røyker sitter. Det er et stort kjøkkenområde med 8 gassbrennere, 2 vasker, mye benkplass, 2 kjøleskap og 1 spisskammers for de som ikke vil ha maten sin stående ute i hyllene, mtp. temperaturen som går opp og ned.
Det er også et vaskerom, hvor det en gang i tiden var 3 brukbare vaskemaskiner, men nå er det kun en mannskit av en vaskemaskin der, som gjør klærne nesten mer skittne etter de er vasket enn før (den bruker borvann, og det er brunt grunnvann, så når klærne ligger for lenge i maskinen trekker de til seg det skitne vannet og man ender opp med brune flekker). En gang vi vasket klærne så de nesten ut som jeg virkelig hadde dretet i trusene mine, for de beige trusene mine var blitt brune i skritt og rumpe området. Var virkelig flaut å henge de opp!!

For dette betaler vi selvfølgelig veldig lite, kun 10 dollar pr. dag (64 kr dagen)

Anyway. Jobben går altså ut på å plukke frukt, ganske simpelt, og ganske tungt. Vi starter dagen 06.20 (Nå starter vi den 06.45, på grunn av at det blir mørkere om morgenene, og vi gjerne vil plukke i litt lys). Vi blir hentet av en av arbeiderne (vi jobber med en som heter Steve) og blir fraktet til det området som skal plukkes i kasser som er på hengere (de kassene vi skal plukke i).

Den første dagen, skulle vi size plukke, altså plukke pærer som var over en viss størrelse. Vi fikk utdelt en ring som vi kunne bruke som hjelpemiddel til å finne ut om pærene var store nok. Den første dagen var tung, og jeg hadde så vondt i både rumpe, lår, bein og føtter da dagen var over at jeg trodde ikke jeg skulle klare å komme meg tilbake til rommet mitt. Det er veldig mye opp og ned stige, så man ender nok opp med skikkelig fast rumpe og lår om man jobber med dette lenge. Det tok oss en stund å venne oss til ca hvor store pærne kunne være uten å bruke hjelperingen, men første dag, betyr også trening. Jeg fant også ut at den sorte hatten min ble for varm i bruke i sola, så jeg måtte kjøpe meg en ny hatt som ikke ble så varm. Men stilig var jeg de dagene jeg brukte den, synes ikke dere? :P

De 2 neste dagene plukket vi fersken. Og gjett om dette må være de største ferskene jeg noen gang har sett i mitt hele liv. Vi skulle plukke alle ferskenene som var over et vist punkt og deretter plukke de som ikke var grønne lengere. Dette gjorde vi bedre og plukket litt flere kasser enn det vi gjorde med pærene og begynte å bli mer fornøyd.
Deretter fikk vi helg. Vi jobber 6 dager i uken (søndag - fredag) og har fri en dag (lørdag) desverre begynte det å regne på søndagen og det fortsatte på mandagen, så deet førte til at vi endte opp med 3 dager fri i stedet for 1, og det er litt kjipt når man er her for å jobbe å tjene mest mulig som man kan.

Tirsdagen fortsatte vi med sizeplukking ut uken, før vi på søndagen startet med å strippick (plukke alle pærene som er på treet). Å plukke etter størrelse førte til mindre kasser, men da plukket vi i trekasser som var litt større og i fikk betalt mer per kasse, enn da vi startet å plukke alt. Det ble da plukket i plastkasser, som er mindre og fikk betalt litt mindre. Altså; plukket vi 5 trekasser, måtte vi plukke minst 6,5 plastkasser for å tjene mer. Trodde jo det skulle bli så mye mere kasser på oss da, men når man plukker alt på treet plukker man også de mindre pærene, som bare smutter i mellom de store pærene, så det tar egentlig ikke så mye mindre tid å fylle opp en kasse, selv om den er litt mindre. Tror det minste vi brukte på å fylle opp en kasse var rundt 45 minutter, men det var om morgenen, før det ble for varmt, og før vi hadde noen kalde morgener (var nede i 7 grader om morgenen da vi skulle jobbe, og da det hadde regnet dagen før ble vi våte og kalde og alt var jævlig) Uansett så likte jeg ig stripplukke, for da trengte vi ikke å se etter hvilke man kunne plukke eller ikke, man tok bare alt.

Innimellom jobbingen, når vi har fridager, er vi ekstra sosiale med de andre som også bor her. Stort sett sitter vi en times tid eller 2 hver dag med de andre, men ellers er vi på rommet for oss selv. De fleste her kommer fra Frankrike eller Tyskland, og enkelte snakket dårlig engelsk og det går derfor i fransk/tysk. Det har på en måte blitt noen klikker, altså de franske og de tyske er stort sett for seg selv, bortsett fra når i alle prøver å være sosiale. Forrige helg, hadde vi beerpong turnering, og de fleste var med (38 av rundt 50). Det var virkelig gøy, og vi fikk blitt litt bedre kjent med hverandre. Desverre var det store deler av kvelden hvor jeg f.eks. satt med de franske og det var kun ei av de som snakket engelsk med meg mens resten snakket fransk. Det synes jeg er litt kjipt. Det var en liten periode vi hadde en fyr her som var fra sverige, og så lenge det var andre rundt oss snakket vi på engelsk til hverandre, selv om vi godt kan forstå det når vi snakker morsmålet vårt. Uansett. Det er en virkelig flott gjeng som er her, og i alle aldre. Anna fra Tyskland på 19 og Alfred fra Ghana/Tyskland på 31.
Det er en del av de som er her som både drikker og røyker(hasj) hver dag, og jeg kan virkelig ikke forstå at de vil bruke opp pengene sine på dette, men hyggelige er de uansett.

På torsdagen i denne uken begynte vi å plukke en ny type pærer. Fra før har vi plukket williams, men nå er det packham pærer, og de har en lengere stilk, som gjør at de er vanskeligere å plukke. Vi har dermed ikke klart å plukket så veldig mange kasser de siste gangene og motivasjonen vår har nå klart å nådd bunnen. Det var en gang litt morsomt, men veldig slitsomt og jobbe som fruktplukker, men nå er det ikke noe som helst gøy lengere. Det er ikke verd det, selv om vi er sosiale, har eget rom med dobbelseng og tjener litt penger. Vi har vært her i nesten 4 uker, og er egentlig ganske fornøyde med det. Planen var å være her i opp til 6 uker, så det gjør oss ingenting å dra tidligere. Vi kan alltids finne oss en jobb til for 2 uker senere, om en måneds tid eller noe slikt. Derfor har vi i det siste begynt å tenke på å pakke sakene våre å starte å reise rundt i Australia igjen.

Saken ble egentlig avgjort på mandag/tirsdag vil jeg tro, for da startet jeg å få veldig vondt i skulder og hofte (har hadt problemer med de en gang før, hvor jeg hadde betennelse, men det er noen år siden nå). Hadde egentlig begynt å lure på om jeg skulle klare meg som fruktplukker uten at smertene skulle komme tilbake, og når det da nesten hadde gått 3 uker uten problemer, var jeg overlykkelig, men selvfølgelig ble den kortvarig! Vi fikk kjøpt meg litt voltaren så jeg skulle klare å jobbe litt lengere, men da jeg startet å få en allergisk reaksjon på armer og hals/hake, ble saken avgjort, og vi har nå bestemt oss for at etter jobb i morgen så pakker vi inn i bilen og drar her i fra. Det betyr at nok et kapittel i vår Australia tur er over, og vi har nå (den 19 februar) vært her i 6 månder, og er dermed halveis i vår tur i Australia. Vi har opplevd mye på disse 6 mnd, og kan bare tenke oss til hva vi skal få oppleve de neste 6. Noen planer har vi, men det meste blir egentlig tatt slik som det kommer. Vi starter i allefall å reise mot Geelong (vest for Melbourne) og skal kjøre the great ocean road mot Adelaide.

Forresten, jeg kom på at jeg ikke fortalte dere om hvordan det gikk med øret til Christer. Da vi kom til Mansfield, hadde det fortsatt ikke blitt bra og Christer dro dermed en tur til legen. Han hadde begynt å få litt betennelse og ble satt på 10 dagers antibiotika kur. Etter 10 dager var det fortsatt ikke bra og han tok dermed en ny tur til legen her i Shepparton, hvor han fikk øredropper (også antibiotika). Etter 5 dager stoppet han med det, og nå er han endelig bra igjen. Det merkes for nå sier han ikke hæ? så ofte lengere.

Ja, dette var altså vår opplevelse med å jobbe på en fruktfarm. Er litt kjipt at jeg ikke fikk ut foten tidligere og oppdaterte dere underveis, i stede for å skrive nå, når vi har bestemt oss for å reise videre igjen. Men det ville ikke vært så spennende å bare høre om pæreplukking hver uke uansett.
Nå skal jeg hjelpe Christer med å pakke ferdig til i morgen, å så får dere ha en flott søndag, og kos dere mye!

- Ida

Too long!

Heihei alle sammen!

Denne gangen må jeg bare beklage så meget for at det har tatt alt for lang tid. Jeg har bare ikke fått foten ut av ræva til å gjøre det, hehe. Har tenkt flere ganger at i dag må jeg gjøre det, men så er man så sliten og har ikke giddet å skrive noe som helst. Uansett, jeg fikk endelig foten ut og bestemte meg derfor for å oppdatere dere der hjemme.

De av dere som har meg på snapchat (idalei) vet allerede hva vi har gjort siden sist, og dermed vet at vi har vært å fått oss en jobb igjen. Vi har altså blitt fruktplukkere (fersken og pære), men jeg kommer til å skrive om det i neste innlegg, så dette innlegget ikke blir for langt og tungt. Håper det går bra for dere, og jeg kommer til å skrive om det i morgen :)

Siden sist oppdatering har vi gjort litt av hvert. Den 23 januar, dro vi en tur til en øy som heter Raymond Island. På denne øyen fantes det en sti som man kunne gå, hvor man lett skulle kunne se ville koala i trerne. Jeg og Christer tok en gratis ferge over dit og gikk oss en tur. Det tok vel en times tid og vi så til sammen rundt 22-23 koalaer. Desverre så vi ingen joeyer (babyer), noe som jeg synes var litt kjipt, men det var dødskult og endelig få sett koala i det ville også, ikke bare i dyreparker o.l.

Dagen etter slappet vi bare av, før vi den 25 januar kjørte videre mot Melbourne. Vi fant oss en parkeringplass, ved en fotballbane som vi kunne stå gratis, og som ikke var så alt for langt unna buss/tog slik at vi kunne komme oss inn til sentrum.
Dagen etter (den 26 januar) var nasjonal dagen i Australia, og vi dro tidlig-ish inn til sentrum for å se på paraden. Desverre skulle vi kanskje dratt enda tidligere inn for det var tusenvis av mennesker og vi fikk dermed ikke med oss hele paraden, men det vi fikk med oss var veldig flott å se på. Det var litt som borgertoget vi har i Norge på 17. mai (jeg har kun sett det i Trondheim, som jeg kan sammenligne det med). Senere på dagen var det militært flyshow på himmelen, og da jeg ikke har så veldig mye erfaring med det heller, synes jeg det var kult å se på, de er veldig flinke disse flygerne.
Etter dette dro vi til St. Kilda for å spise lunch og drikke litt. På veien dit, gikk vi innom en park som hadde litt av hvert, blant annet en flott utstilling av private veteran biler, det var mye flotte biler å se på.
I St. Kilda spiste vi mat og fant etterhvert noen britiske backpackere som vi satt og snakket og drakk litt sammen med. Desverre til min store ergelse, klarte vi å glemme tiden og fikk dermed ikke med oss fyrverkeriet som skulle være i sentrum. Fyrverkeriet var en av di tingene jeg hadde gledet meg mest til denne dagen, men man kan ikke alltids få med seg alt.

Vi ble værende en dag til på denne parkeringsplassen utenfor Melbourne, før vi kjørte videre.
Siden vi forlot Sydney har vi prøvd å finne oss en jobb, da det begynner å trenges, pluss begge to kunne tenkt oss å bare vær en plass over lengere tid, gjerne med eget rom og slik. Da vi endelig fikk svar fra noen om at vi kunne komme til en farm for å plukke kirsebær ble vi overlykkelige og kjørte direkte opp til en plass som heter Mansfield, ca 2 og en halv time nordøst for Melbourne. Vi handlet inn mat og diverse for å klare oss en ukes tid, og alt var bare super bra.

Gleden ble kortvarig da vi møtte opp på en camping, og de som skulle møte oss var veldig vanskelige med å få kontakt med og da de endelig kom, hadde vi ventet på dem i 3 timer. Han ene snakket veldig dårlig engelsk og vi kjønte veldig fort at dette er personer som får betalt for å finne personer til flere farmer. De hadde lite tid og endte opp med å stappe oss inn i en hytte hvor det var en person fra før. Vi spurte han sikkert hundre spørsmål om jobben, og kom fram til at dette var en form for svindel. Man jobbet bare fra 8 til 1-2 tiden, altså bare 5-6 timer, og om man ikke plukket nok kirsebær sparket de folk  bare på dagen.
Vi tok oss en dusj før vi bare satte oss tilbake i bilen og kjørte inn til sentrum for å finne en plass å campe for natten.

I Mansfield ble vi i 2 dager for å se etter flere jobber. Vi møtte også på en hyggelig eldre mann som inviterte oss hjem til seg selv for å spise lunch. Vi fikk servert lammekoteletter og han fortalte oss mye spennende. Han sa også at han kunne ringe til noen han kjente en plass for å prøve å hjelpe oss med å finne en jobb, men vi hadde allerede bestemt oss for å ta en tur opp til en plass som heter Shepparton, for å prøve lykken der, da vi viste at sesongen ville starte der snart.

Vi ankom Shepparton den 31 januar og stakk innom et bemanningsbyråd for innhøstningsarbeid. Ble oppringt 15 minutter etter vi hadde dratt der i fra, og slik fikk vi altså en jobb på en fruktfarm. Farmen heter Lenne's Orchard og befinner seg på en plass som heter Ardmona, 10 min unna Shepparton. Her har vi altså vært de siste 25 dagene og jobbet, men resten av det, vil komme i morgen :)

Forbereder oss på jobbing, lager klart pose med frukt og nøtte blanding og pastasaus som holdt i 4 dager (#leiavpasta)



Håper dere fortsatt har det bra der hjemme, og at vinterferien har vært flott for de av dere som har hadt det! Selv om jeg alltid har sagt at jeg ikke liker snø, må jeg si at av å se på alle de flotte snøbildene enkelte folk legger ut på snapchat eller facebook får meg til å savne snøen litte, men bare litt ;)





- Ida

hits