Et nytt kapittel!

Heihei alle lesere, håper dere fortsatt følger reisen min, og at dere ikke har blitt lei av sjeldne oppdateringer. Nå føler jeg at hvert innlegg starter med at jeg klager på at det er lenge siden siste oppdatering pga det ene og det andre. Jeg hadde vel planer om at jeg skulle skrive innlegg 1-2 ganger i uken om ikke mere, men begynner nå å kjønne at slik går det ikke alltid. Noen ganger fordi jeg ikke har dekning, andre ganger fordi jeg ikke har tid, eller fordi det rett å slett ikke er mye å blogge om. Når det første er grunnen, er det som regel masse å blogge om, og derfor blir det lange, kanskje kjedelige innlegg. Nå er det en stund siden jeg har blogget og dermed blir vel dette en av de lange, men skal prøve å gjøre det kortest mulig.

Fredag den 25 november ble vi ferdige med innhøstningen, og dermed ble vi ferdige med å jobbe hos familien Thorn. På fredagen hadde vi en liten avslutning med grilling og øl. Planen var først og fremst å dra videre på lørdagen, men det var ei av naboene som hadde 21 års dag, og vi ble dermed med for å hilse litt på de andre personene vi har blitt kjent med for å si adjø. Dermed startet vi reisen sørover på søndagen den 27 november.

Nå i ettertid når vi er ferdige med alt arbeidet, vil jeg si at jeg ikke angrer på at vi sa ja til jobben, men kommer aldri til å jobbe som nanny/hushjelp igjen. Det er virkelig ikke jobben for meg. Jeg har vært veldig mye for meg selv, spesielt under innhøstningen, da ungene stort sett ble med ut for å se/hjelpe til med innhøstningen. Det har vært 7 lange og til tider ekstremt kjedelige uker, men det var verd opplevelsen. Jeg tror kanskje Christer har hadt det litt mer "morsomt" men han har sotte en del å lastebilen og ventet og ventet han og, så tror nok det har vært noen kjedelige stunder for han også. Familien Thorn var en fantastisk familie. Selv om de kanskje har noen innstillinger mot dyr som jeg ikke liker og var dermed litt vanskelig for meg til tider. Fikk oppleve at de skøt to kråker, bare fordi de bråket, og at de skøt 2 slanger. Når det gjelder slangene, forstår jeg det litt, siden begge to var i hagen, og de var eastern brown snake (andre mest giftige landeslange i verden). Man vil kanskje ikke ha en så giftig slange i hagen, hvor både dyr og barn leker, MEN det er ulovelig å skyte dem, så vet ikke helt hva annet de kunne gjort. Det som var litt spennende var at den 2 slangen, spiste den første slangen (dagen etter den var drept). Det er ikke ofte man får se slanger spise slange, så det var jo gøy (helt til han skøyt den). Uansett så var oppholdet helt greit, skulle gjerne ønske det ikke tok så lang tid, da vi opprinnelig skulle kun være der i 3-4 uker max. Men alt går ikke helt etter planene, og heldigvis kan vi endre dem så mye vi vil.

Litt av hvert. Her kan dere også se at jeg blir kjørt på av deres 8 år gamle sønn :P

Her ser du slangen som spiser den andre slangen. Har redigert bildet litt så dere slipper å se blod og gørr :P

Noe jeg har glemt å fortelle om, siden det var mye annet å skrive om når jeg først hadde dekning, er at en helg dro vi til en by i nærheten for å dra på rodeo. Vi har jo alle sammen sett en film eller serie med folk som deltar eller er på rodeo, så det var veldig spennende å faktisk få muligheten til å oppleve det live. Nå var ikke vi så veldig heldige med været, siden fredagen da vi kom, ble det skikkelig regnvær, og ved et tidspunkt begynte det å hagle, og jeg har seriøst aldri sett så stort hagl i mitt liv. Det var like stort som erter. Nå vet jeg at noen plasser får man hagl på størrelse med golfballer, men jeg synes erter er store de også. Hørtes ut som taket i campervanen vår skulle knuses når som helst. På lørdagen, da vi dro på rodeo, var det kjølig på morgenen da vi dro dit, men så kom solen fram og vi ble både varme og solbrente. Dermed gikk vi tilbake til campingen og kledde av oss litt klær, å 2 timer etterpå begynte det selvfølgelig å regne og det ble super kalt. Men alt i alt var det spennende å oppleve en rodeo, men det var ikke alt jeg syntes var like gøy å se på. Jeg fikk litt vondt i meg av enkelte ting de gjorde. Slik som den ene utøvelsen var at de skulle fange en kalv med lasso, velte den over på siden (mange som løftet den opp og slang den ned i bakken!) for så å surre fast alle beina dens. Ellers så må jeg si som den ene eldre aborgineren sa til meg og Christer, Cowboyer har ikke så veldig mye mellom ørene. Hehe. Men seriøst, de kan umulig ha det, når de frivillig setter seg på en okse, som de vet kan skade dem veldig mye. En av dagene før vi var der, var det en av deltagerne som skadet seg skikkelig, tror han faktisk ble delvis lam fra hoften og ned. Donald visste om denne mannen, og han sa at det ser ut som han mest sannsynelig vil bli bra igjen, men med mye, mye trening. Nå skal jeg ikke si at det gjelder alle cowboyer, men at alle som driver med rissikosport kan ikke ha så mye mellom ørene.

Uansett, søndagen den 27 november dro vi videre igjen, målet var Sydney for et par dager, men rundt klokken 5 og halveis til Sydney, brøt bilen vår ned og vi ble stående i veikanten. Først trodde vi det bare var for varm motor, men etter den hadde blitt kjølt ned fikk vi fortsatt ikke start på bilen. Vi sjekket alt vi kan sjekke og fortsatt ikke mulig å starte bilen. Det var heller ingen som stoppet for å hjelpe oss, og etter 2 timer var det endelig en som stoppet. Det var ikke mye han kunne gjøre, men han ga oss et nummer til en mekaniker vi kunne ringe dagen etter. Vi ringte mekanikeren, men han hadde ikke mulighet til å taue oss, det var heller ikke noen andre som hadde mulighet til det, men plutselig rigte mannen fra dagen før og sa at han kunne taue oss til mekanikeren. Vi var ca 25 km unna nærmeste by; Gunnadah. Da han kom, var konen hans også med. Hun hadde kjøpt oss vann og frokost. Ikke nok med det, hun tilbød oss å bli med henne hjem så vi kunne få oss en dusj. Det viste seg at det var registerreima som hadde blitt ødelagt og at vi måtte vente til dagen etter. Heidi (som denne damen heter) tilbød oss at vi kunne overnatte der. Kjempe hyggelig familie, og vi kunne virkelig ikke vært mer heldig. Dagen etter brukte vi bare i byen, og da vi endelig fikk bilen kunne vi ikke komme oss fortere vekk fra plassen, bortsett fra at gass systemet funket ikke så vi måtte tilbake til verkstedet. Da fant han ut at det var 2 ting de ikke hadde gjort bra nok, og vi måtte overnatte enda en dag i denne byen, men denne gangen ble det i bilen utenfor verkstedet. Dag 3, og vi kunne endelig reise sørover igjen, men gass systemet fikk de ikke til å fikse. Ca 70 timer etter vi stoppet kunne vi endelig kjøre videre. Men siden det ble en kraftig forsinkelse ble vi enige om å droppe Sydney og kjøre rett til Melbourne.

Vi har også kommet i julestemning og pyntet bilen vår til jul :D

Grunnen til at vi har det så travelt med å kjøre sørover er fordi den 6 desember (i dag) tar vi båten over til Tasmania. Billettene er allerede bestilt og betalt, så det var ikke mye vi kunne gjøre med det. Planen vår hadde jo vært å skulle dra til Sydney etter jobben vår og så gradvis kjøre sørover til Melbourne før vi dro til Tasmania, men som sagt mange ganger, ting går aldeles ikke etter planen. Nå har vi vært i Melbourne siden fredagen og for det meste har vi slappet av. Første dagen var det 18-20 grader og det er KALDT. Vi har gått fra 36 til 20 grader på et par dager, og det merkes virkelig. Blir vel å kjøpe en del varmere klær når vi kommer til Tasmania, for der er det enda kaldere. Vi har vært en tur i Melbourne sentrum, men annet enn det har vi ikke opplevd Melbourne enda. Det er en VELDIG stor by, en alt for stor by. Nesten like mange innbyggere som i Norge (4 millioner). På søndagen var det merkelig nok over 30 grader, men det var overskyet og vi tilbringte dagen i nærheten av campingen, hvor det er gratis wifi så vi kunne laste ned litt serie og filmer. Man går glipp av mye når man reiser rundt. Men vi har heldigvis nå 6 episoder med The Walking Dead vi kan se, jippii! Vi slappet egentlig bare av i går også, mens i dag tok vi en tur til St Kilda for å se på det som var der. Tenkte å dra i en theme park, men de hadde vist kun åpent i helgene, så vi får da det igjen etter Tasmania.

Nå som vi har bevegd oss sørover igjen, er det viktig å informere dere om at nå er det 10 timer tidsforskjell, så når jeg står opp om morgenen (7-8 tiden) er det tidlig kveld hos dere (9-10 tiden). Jeg skal prøve å blogge på kveldstid (etter klokken 6), for da har dere der hjemme våknet og er klare for å lese hvordan det går med meg.

Til sist tenkte jeg bare å høre om det var noe dere lurte på, jeg kunne gjerne tenkt meg å skrive et innlegg om det dere lurer på, så hvis det er noe du har tenkt på angående meg og min tur, spørr gjerne, å så skriver jeg et innlegg om noen dager med svar.

Nå sitter vi på båten og kjører avgårde mot Tasmania hvert sekund, så jeg må avlsutte innlegget nå slik at jeg får med meg utsikten. Gleder meg masse til å reise med båt. Er både gaming rom, arcade og bar her, så det blir vel ikke mye såving, hehe. Kos dere der hjemme <3

-Ida

Én kommentar

Susi Helen

06.12.2016 kl.10:02

Kjæmpe bra innlegg Ida!! :D

Den jobben du gjor hørdes helt utrulig kjedeli ut, så gla for at dåkk endeli fikk dratt avgårde :D

Massa kule bilda, nånn litt hærslige, men spennaness å sjå :P

Kordan e d der me tanke på julpynting å sånn? e d som her? massa lys i hus å i gatan? :) Bli arti å sjå koss dåkk feire jula, som på film leksom? spreng opp 1. juledag å åpne julegava? ^^ :p

Ha ein fortsatt fin tur å ta vare på kvartenjer =)

Skriv en ny kommentar

hits