Massemordere på tur!

Heihei igjen. Nå er det kveld hos meg, og vi har fått tak i mere internett. Denne gangen er det wifi, jeeei. Eneste som er kjipt er at det kun er 100mb som er gratis, noe som jeg sikkert bruker opp ved å skrive dette blogginnlegget. Uansett, så nevnte jeg i går at jeg gledet meg til å dra tilbake til Port Macquarie igjen, og grunnen til det er for at nå er vi på vei langt vekk fra der, nærmere bestemt 600 km unna Port Macquarie. Vi er faktisk på vei til en plass som heter Bungunya (en plass nesten ingen noen gang har hørt om).

Så på torsdagen etter vi hadde vært å spist lunch ved fyrtårnet, kjørte vi vestover. Vestover denne gangen var også oppover, og veldig svingete, så jeg tror vi lå i gjennomsnitt på 40 km/t, da bilen vår er en gammel bil med gammel motor, og vanligvis ikke går fortere enn 75 km/t. Vi kan altså kjøre fortere, men da begynner hele bilen å riste, og det er ikke bra for verken bil eller motor. Jeg tror forresten veldig mange hater å kjøre bak oss, siden de gjerne vil kjøre mye fortere. Stort sett er fartsgrensen på veiene her 100 km/t og jeg kan godt forstå at enkelte blir irriterte på oss. Vi har kjøpt oss en rød tusj og skrevet på bakruten at bilen kjører max 80, så håper vi ferre blir irriterte på oss.

Første stoppet ble på en rasteplass. Og det var virkelig en rasteplass. Første gangen vi har kommet over skikkelig utedo, og det blir sikkert ikke siste gangen heller.

Det var en liten elv ved siden av, så da gjorde det alt litt mer koselig. Noen av dere lurer sikkert på hvordan vi finner alle gratisplassene vi camper på, og det er ved å bruke en app som heter wikicamps au. Tror den skal være for flere land også, men au står i allefall for Australia. Der kan man sortere etter hva man vil ha, og vi stort sett sorterer enten etter gratisplasser, eller etter campingplasser. Det vi legger merke til, er at det er mye mere gratisplasser lengere inn i landet vi kommer.

Uansett, angående det jeg har kalt overskriften på dette innlegget, så kommer det selvfølgelig ikke av at vi drar rundt å dreper noe som helst, i værtfall ikke med vilje. Det jeg mener er at det finnes så alt for mye insekter i dette landet, og vi har sikkert tatt livet av minst 200 på disse 4 dagene vi har kjørt. Men det jeg også mener er litt mere seriøst, og det er at det finnes så alt for mange dyr som har blitt påkjørt. Vi begynner nå snart å ha sett det meste, fra slange, varan, fugler, rev, vallaby, pungrotte til kenguruer i alle størrelser. Jeg synes det er helt forferdelig å se det, og i starten ble jeg ganske kvalm av å se på det (for det er nesten umulig og ikke legge merke til det, med mindre man lukker øynene), men det begynner å gå bedre nå. Jeg var jo klar over at det kom til å være en del, men ikke så mange. Jeg og Christer har kjøpt oss plasthansker så vi kan flytte de dyrene som ligger midt i veien, og ut til sidene. Døde dyr, er jo mat til andre dyr, så da unngår vi flere dødsfall. Fram til nå har vi flyttet en rev, en fugl og to kenguruer. Det er ikke alle dyrene vi kan flytte, for det må jo være mulig å stoppe ved veien også. Kan ikke stoppe midt i veien (med mindre det er et dyr som krysser veien, da må vi passe på at det kommer seg trykt til den andre siden). Synes det var ekkelt å gjøre dette, men føler meg mye bedre etterpå. Har selvfølgelig ikke tatt noen bilder av dette, for min og deres del =) 

Veiene vi ser nå er stort sett lange og det er flatt.

Dagen etter dro vi enda lengere vest, og på veien dit kom vi over enda en utsiktspost. Denne gangen var det en stor foss, med platå ovenfra. Platået gikk utover og man så rett ned. Selv om jeg har hoppet i fallskjerm, må jeg si at dette var forferdelig. Jeg gikk med ryggen mot kanten, før jeg så meg rundt og gikk tilbake. Det var et flott syn, men å stå der på kanten, selv om det er gjerde, var forferdelig. Tror nok jeg begynner å få en form for høydeskrekk.
Fossen gikk ned i et dalsøkk, og formet et djuv. Man kunne gå rundt dette, men siden vi ikke kjørte så alt for langt dagen før, hadde vi ikke tid til å gå en tur denne dagen.

Vi kjørte til vi nesten kom til en plass som heter Bundarra, der var det enda en gratis rasteplass. Som nevnt før trenger vi bare campe med strøm ca hver 3-4 dag, så vi camper gratis så lenge det er mulig. Denne plassen var nok veldig populær, for det var sikkert 18-20 campingenheter der. Stor var den også. Den gikk siden av en grei elv, og det var egentlig veldig koselig der. Hadde vi ikke had det litt travelt, hadde vi nok kanskje vært der en dag til eller to.

I går brukte vi størsteparten av dagen til å gå rundt i en plass som heter Inverell, for å se om vi fant noe å kjøpe. Christer trengte en hatt, en jeg allerede  har, og så trengte jeg en ny bukse som jeg kan arbeide i. Deretter dro vi opp til enda en utsiktsplass og spiste lunch. Siden det har blitt en del bilsitting, valgte vi å være sunn med frukt, hehe.

I går kveld fant vi en plass å campe som heter Delungra. Vi fant på appen at de som eide et hotel tillot personer å campe i bakhagen deres. Det som var enda bedre var at de tilbød dusj og strøm gratis, men strømmen funket ikke akkurat i går, selvfølgelig. Siden det var lørdag, hadde de live musikk i puben, og vi tok oss dermed en tur dit å hørte på musikk å tok noen øl.

Det som ikke var noe hyggelig var at naboen til hotellet eide høns og mange andre dyr, blant annet noen haner og to hunder. Siden puben var åpent til seint, og det ikke ble stilt før i 12-halv 1 tiden ble det ikke mye søvn på meg da disse hundene og hanene begynte å gaule klokken 3 om natten til vi sto opp i 7 tiden. Ørepropper hjalp ikke så mye, men fikk i allefall litt søvn.

Vi kom oss vekk tidlig i morrest og dro videre. På veien i dag dro vi innom en plass som heter Cranky Rocks. Dette var en plass hvor det var noen snedige steinformasjoner, og en liten dal med ei elv. Det var nok et flott syn, og Australia fortsetter å overraske meg. Naturen og dyrene er så flotte.

På denne plassen var det også en camping, og en gang i tiden har det vært et reservat med flere dyr. Nå var det kun noen få som fortsatt var i fangenskap, mens de fleste gikk/fløy rundt som de ville. Fantastisk flotte dyr. Jeg kommer fortsatt ikke over at det er så vanlig med papegøyer her. Vi blir stort sett vekt av de hver dag, og vi ser de hele tiden. Både grønne, blå, røde, hvite, sorte og grå. De er rett å slett vakre. Men de bråker da. Så hvis du synes kråker eller måker bråker, kan du gange det med 10, du har nok sikkert vært i en dyrebutikk før, og vet hva jeg mener.

Etter det dro vi til Goondiwindi. Det er her vi er nå, og dette var målet vårt. Vi er nå på en campingplass, da vi ville ha litt wifi og strøm. Dagen i dag har vært intens. Det har vært så varmt som bare det. Det har vært oppe i 33 grader og vindstille, så det første vi gjorde da vi kom hit var å avkjøle oss i bassenget. Selv om det var kjempe kaldt, så ble man vant til det etterhvert. Jeg hadde gåsehud hele tiden, men det var jævlig godt uansett å få avkjølt seg. I kveld spiste vi hamburger og det var fantastisk. Er bare litt mye insekt her, men det kommer nok av varmen.

Så da har vi nesten kommet til enden av dette innlegget, og dere lurer kanskje på hva i alle dager vi gjør langt ute på landet. Jo i morgen skal vi til Bungunya, og dette er fordi vi har fått oss vår første jobb! Vi har nå krysset grensen over til Queensland igjen, og er dermed 8 timer forran Norge og ikke 9, siden Queensland stiller ikke klokken fremover slik som NSW.

Vi har fått oss jobb på en hvetefarm hvor vi skal gjøre litt av hvert. Vi skulle opprinnelig starte i slutten av september/starten av oktober og så jobbe i 3-4 uker. Deretter var planen vår å bruke november på å komme oss ned til Melbourne. Dette ble det ikke noe av, siden det har vært masse nedbør i dette området (mere enn det har vært på over 3 år), og dermed har jobbingen bare blitt utsatt og utsatt. Sist sa han at det ble rundt den 10 oktober så vi startet å kjøre oppover, men nå viser det seg at det ikke blir den 10 alikevell, men han sa vi bare kunne komme og så skulle han finne noe å gjøre. Jobben vi har blitt enig om er at jeg skal være au pair for denne mannen (Donald) sine barn, 3 stykker. Jeg skal lage frokost til de om morgenene og så kjøre de 30 km til nermeste skolebuss stopp. Hva jeg så skal gjøre vet jeg ikke enda, men vet jeg skal hente de igjen etter skolen og lage middag til alle sammen ( 8 voksne og 3 barn) Deretter skal jeg hjelpe til med det de andre gjør. Christer skal være med å høste hvete sammen med 5 andre personer.
Det kanskje dere fleste vet, er at jeg har ikke lappen til bil, men Donald, sa at det gjorde ingenting, for jeg skulle lære meg det, og skal kun kjøre på en vei der det ikke er noen andre, altså oppkjørselen hannes på 30 km :P Jeg kunne mye heller tenkt meg å gjøre det Christer skal, men det er jo greit å utfordre seg selv litt. 

Det vi ikke vet noe om er internett/mobildekningen der ute, og derfor har jeg had det travelt disse 3 dagene med å skrive innlegg om hva vi har gjort, og hva vi skal gjøre, så dere vet hvor i løypa vi ligger.

Håper dere har det fint resten av søndagen og om dere ikke hører fra meg på en stund ønsker jeg dere en flott uke. Skal nok klare å få oppdatert noe i løpet av tiden vi er der. Er sikkert spennende for dere å se hva vi skal gjøre langt ute på landet.

-Ida

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits